| dc.description.abstract | Innledning:
For å begrense ukontrollert spredning av covid-19, er det viktig med effektiv og målrettet testing av tilfeller, isolering av bekreftede tilfeller og effektiv smittesporing rundt tilfellene slik at nærkontakter kan settes i karantene (såkalt TISK). Effektiv smittesporing er imidlertid avhengig av god kunnskap om hvor i samfunnet smitten vanligvis skjer. Gjennom pandemien har smitte i egen husstand vært dominerende, men manglende informasjon om smittested i tilfeller der smitte forekommer utenfor husstanden er en utfordring for effektivt TISK-arbeid. Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Oslo kommune undersøkt de mest sannsynlige samfunnseksponeringene for å støtte det rutinemessig smittesporingsarbeidet ved å bedre målrettet TISK og smittesporingsrutiner.
Metode:
Kasus-kontrollstudien ble gjennomført i mars 2021, som var en periode med kraftig økning i tilfeller og flere større utbrudd, samtidig som den mer smittsomme alfa virusvarianten B.1.1.7 dominerte. Studiepopulasjonen var personer mellom 18-70 år bosatt i Oslo. Kasusene ble identifisert gjennom rutinemessig smittesporing, og kontrollpersonene ble trukket fra Folkeregisteret. Deltakerne ble intervjuet per telefon etter et forhåndsdefinert spørreskjema (CATI). Vi har sammenliknet sjansen (odds) for eksponering blant kasusene og kontrollpersoner ved bruk av logistisk multivariabel regresjonsmodell, som inkluderte demografiske egenskaper, beskyttende atferd og samfunnseksponeringer som var oppdaget i invariante analyser. Vi har tilskrevet sannsynlig eksponeringsmåte til individ kasuspersoner ved forsiktig vurdering av opplysninger fra spørreskjema og resultater av multivariabel analysen. Vi sammenlignet resultatene fra den rutinemessige smittesporingen oppfanget ved klinikermeldinger (PasInfo/MSIS) med antatte eksponeringer tilskrevet til individuelle kasuser i undersøkelsen.
Hovedfunn:
Totalt 346 kasus og 700 kontrollpersoner deltok i studien. Det å ha hatt kontakt med en som var bekreftet smittet med covid-19 utgjorde den klart høyeste sjanse for å være smittet (aOR: 12,2, 95% KI: 7,4-20,1) justert for andre forhold. Sjansen for smitte var høyere i aldersgruppen 18-29 år sammenlignet med 60-70 år (aOR: 2,7, 95% KI: 1,0-7,4), blant boende i husholdninger med 4-6 personer (aOR: 1,7, 95% KI: 1,1-2,6) og 7 eller mer personer (aOR: 2,4, 95% KI: 1,3-4,5), sammenlignet med de som bor alene. Antall nærkontakter utenfor husstanden så ikke ut til å øke sjansen å være smittet. Å besøke en kafé, restaurant eller bar og spise ved et bord økte sjanse for smitte (aOR: 3,2, 95 % KI: 1,5-6,6). Videre fant vi at det i seg selv å ha deltatt på en privat fest eller sammenkomst med mindre enn 10 deltakere har ikke økt sjansen for smitte, men å drikke alkohol på festen gjorde det (aOR: 1,7, 95 % KI: 0,9-3,1). Analysene indikerer at dårlig etterlevelse av smittevernråd, som det å alltid bruke munnbind der det er vanskelig å holde en meters avstand til andre og god håndhygiene kan øke sjansen til smitte (lav mot høy overholdelse av tiltak, OR 1,7, 95% KI: 1,0-2,6). Manglende mulighet til å arbeide eller studere hjemmefra førte også til økt sjanse å bli smittet (OR 1,5, 95% KI: 1,0-2,4). Sammenligning av resultater fra studien og opplysninger om antatt smittested i klinikermeldingene registrert til MSIS viser en enighet mellom rapportert antatt smittested for 47 % av tilfellene. Høyest samsvar mellom disse var det for antatt eksponering i sin egen husstand (79 %) eksponering på jobb (57 %), samling i privat hjem (46 %), og lavere for samfunnseksponeringer samlet (35 %). I tillegg var 92 (28 %) tilfeller registrert i PasInfo/MSIS med annet eller ukjent smittesituasjon. Det var ikke mulig å undersøke mulige eksponeringer på en rekke arenaer som treningssentre, kinoer, teatre og lignende fordi disse var stengt i perioden.
Konklusjon:
Resultatene tyder på at ca. 40 % av smitten blant voksne i Oslo i februar-mars 2021 skjedde i egen husstand, og det å ha vært nær kontakt med en kjent smittet økte sannsynligheten for smitte betraktelig. Videre ser det ut til at det å delta i aktiviteter/oppholde seg der flere personer møtes i seg selv ikke øker sjansen til smitte, men dårlig etterlevelse av smittevernråd når man ferdes utenfor husstanden, bordservering på smittesteder og inntak av alkohol på fester kan øke sjansen for å være smittet. Inklusjon av en serie med standardspørsmål som kartlegger sannsynlige smittesteder/situasjoner i hele inkubasjonstiden (inntil 10-14 dager før symptomstart) i de tilfeller der smittested/situasjon er ukjent bør vurderes for å bedre den rutinemessige smittesporingen. | nob |
| dc.description.abstract | Executive summary (English)
Introduction:
To limit the uncontrolled spread of COVID-19, the Norwegian government adopted the TISK strategy, with efficient and targeted testing of suspected cases, isolation of confirmed cases and efficient tracing and quarantine of close contacts of confirmed cases. Effective disease tracing, however, depends on knowledge of where the infection usually occurs. Throughout the pandemic, household infection has been dominant, but limited information on community exposures is a challenge for effective TISK implementation. The Norwegian Institute of Public Health in collaboration with the Oslo municipality has investigated the probable community exposures to support the routine disease tracing work and better target infection control measures in Oslo.
Methods:
A case-control study was conducted in March 2021, which was a period of sharp increase in cases and several major outbreaks, when the more contagious Alpha virus variant B.1.1.7 dominated. The study population were inhabitants of Oslo aged 18-70 years. Cases were identified through routine disease tracing, and controls were randomly selected from the Norwegian population registry. Participants were interviewed using computer assisted telephone interviews (CATI). We compared the chance (odds) of exposure among the cases and controls using logistic regression, including demographic characteristics, protective behaviors, and community exposures. The final multivariable model included exposures identified in univariable analysis and potential confounders. As a final step, we have attributed a probable exposure to each individual case by carefully assessing information from the questionnaire and results of the multivariate analysis. We compared the results from the routine disease tracing captured by the Oslo IT system (PasInfo/MSIS) with assumed exposures attributed to individual cases in the study.
Main findings:
We recruited 346 cases and 700 controls. Reporting a close contact with a confirmed COVID-19 case was associated with the highest chance of being infected (aOR: 12.2, 95% CI: 7.4-20.1) after adjusting for other factors. The chance of infection was higher in the age group 18-29 years compared to those aged 60-70 years (aOR: 2.7, 95% CI: 1.0-7.4). Compared with living alone, the chance of infection increased when living with 4-6 people (aOR: 1.7, 95 % CI: 1.1-2.6) and with 7 or more cohabitants (aOR: 2.4, 95% CI: 1.3-4.5). The number of close contacts outside the household did not seem to increase the chance of being infected. Visiting a cafe, restaurant or bar and eating at a table increased the chance of infection (aOR: 3.2, 95% CI: 1.5-6.6). Furthermore, we found that attending a private party or gathering with less than 10 participants did not increase the chance of infection, but consuming alcohol at such party did (aOR: 1.7, 95% CI: 0.9-3.1). Our findings indicate that poor compliance with infection control advice, such as always wearing a face mask where it is difficult to keep one meter distance from others and good hand hygiene can increase the chance of infection (low vs. high compliance with measures, OR 1.7, 95% CI: 1.0-2.6). No possibility to work or study from home also led to an increased chance of being infected (OR 1.5, 95% CI: 1.0-2.4). A comparison of results from this investigation with the information on the probable place of infection captured during the disease tracing and registered in PasInfo/MSIS showed 47% agreement. The highest agreement was for exposure in own household (79%), exposure at work (57%), gathering in private home (46%), and lower for community exposures (35%). In addition, 92 (28%) cases did not have a known place of exposure registered in PasInfo/MSIS. It was not possible to investigate probable exposures in places such as gyms, cinemas, theaters and the like because these were closed during the period.
Conclusion:
The results indicate that approximately 40% of infections among adults in Oslo in February-March 2021 occurred in their own household. Having been in close contact with a known infection significantly increased the probability of infection. Furthermore, it seems that participating in outdoor activities and meeting people in itself did not increase the chance of infection, but poor compliance with infection control advice was harmful. The types of activities that increased the chance of infection were eating out at restaurants or bars and consumption of alcohol at parties. Inclusion of standard questions that map probable sites or situations throughout the incubation period (up to 10-14 days before the onset of symptoms) in those cases where the site or situation is unknown could improve routine disease tracing. | en |
