| dc.description.abstract | Hvis målet er å utjevne sosiale forskjeller i helsestatus, bør framtidens tobakksforebyggende politikk ta i bruk skadereduksjon som en strategi. Visjonen om et tobakksfritt samfunn bør ikke stå i veien for å redusere tobakksrelaterte sykdommer med en pragmatisk innstilling til skadereduserende nikotinprodukter som f.eks. snus, konkluderer forskningsleder Karl Erik Lund i denne rapporten.
Lund diskuterer hvordan man skal unngå at røykere som ikke kan eller vil slutte med nikotin fratas overlevelsesmuligheter fordi de ikke oppfordres til bruk av mindre farlige tobakksprodukter. Derfor ønsker han en debatt om skadereduksjon på tobakksområdet. Som ett av flere tiltak mener han at man bør vurdere å oppheve loven som setter forbud mot nye nikotinprodukter som for eksempel elektroniske sigaretter.
Lund utfordrer i rapporten myndighetenes tobakkspolitiske framtidsstrategier. Han ønsker å stimulere til en debatt om overgang til mindre farlige nikotinprodukter bør vurderes som en tilleggsstrategi i tobakkspolitikken. Han løfter i rapporten fram en rekke forhold som taler for dette.
Røykerne får stadig dårligere evne til å slutte
De gjenstående røykerne er overrepresentert av personer med kort utdanning, de er oftere enn før involvert i annen risikoatferd og har høyere frekvens av psykiske sykdomstilstander. Etter hvert som andel røykere minker er det sannsynlig at det snart vil stå igjen en hard kjerne med mindre evne til å mestre et slutteforsøk. For disse kan overgang til snus eller e-sigaretten være et livreddende alternativ.
Fortsatt høye tapstall
Norge har tatt i bruk så å si alle virkemidlene som Verdens helseorganisasjon anbefaler, men fortsatt dør 6700 personer hvert år av røyking. Det blir stadig vanskeligere å identifisere nye tiltak som kan forventes å få samme effekt som de som allerede er innført. Intensivering av de eksisterende virkemidlene er både politisk vanskelig og vil trolig ha redusert nytteverdi på sikt.
Nikotinlegemidlene er ineffektive
Bruk av nikotintyggegummi eller nikotinplaster dobler sannsynligheten for å lykkes ved et slutteforsøk. Til tross for at de har vært tilgjenglig på markedet i 25 år, blir legemidlene kun brukt av 10-12 prosent av røykeslutterne. Den lave bruksfrekvensen kombinert med den moderate effekten gjør at legemidlene ikke har hatt noen vesentlig betydning for nedgangen i røyking.
En hard kjerne av nikotinavhengige røykere vil kunne trenge tilgang til produkter med høyere nikotininnhold og større bruksverdi, selv om det kan innebære risiko for fortsatt avhengighet. Nikotin i ren form er imidlertid ikke spesielt farlig. Dessuten intervenerer helsepersonell kun i begrenset grad overfor røykere, og effekten av slike intervensjoner er moderat.
Misforhold mellom motivasjon og hjelpetilbud
75 prosent av de gjenstående røykerne har et ønske om å slutte, og svært mange av disse har utført gjentatte mislykkede slutteforsøk. Lund drøfter i rapporten om det er et etisk dilemma at røykerne i så stor grad eksponeres for røykenegative impulser samtidig som hjelpen som tilbys fra helsepersonell og legemidler er så lite effektiv.
Skadereduserende alternativer
Sigarettrøyking innbyr til en skadereduksjonsstrategi fordi det finnes mindre farlige alternativer på markedet. Våre om lag 800 000 røykere inhalerer for nikotinen, mens den halvpart som kommer til å dø vil gjøre det som følge av giftstoffene i tobakksrøyken. Dette bør være unødvendig, konkluderer Lund i rapporten. | |
