Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og psykiske helse: oppdatering av en hurtigoversikt

Abstract

Hovedbudskap: Folkehelseinstituttet (FHI) publiserte en hurtigoversikt om konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unge i januar 2021. I mars 2021 ba Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FHI om å utføre en oppdatering. Vi har gjennomført en hurtig-oversikt der studienes validitet kun ble vurdert av én forsker, sammenstillingen av funn er forenklet, og resultatene er ikke vurdert med GRADE. Et systematisk litteratursøk gav 8388 referanser som vi gjennomgikk, derav 751 fulltekster. Vi inkluderte 81 studier fra 22 OECD-land, inkludert 16 fra Norge. De fleste studiene samlet inn data vår/sommer 2020 og hadde et longitudinelt design. Resultatene i fem tematiske kategorier: • Familieforhold, vold og barnevern (n=24): Studier viste en klar nedgang i rapportering av vold mot barn. Overordnet var det en svak tendens til negative konsekvenser av nedstenging på familiefungering og foreldreskap • Psykisk helse – generell populasjon (n=20): Studier fant blandede resultater for de fleste psykiske helseutfall. Barn og unge fra visse undergrupper så ut til å bli betydelig mer negativt påvirket av pandemien • Psykisk helse – grupper med spesifikke lidelser /funksjonsnedsettelser (n=18): Kvantitative studier viste få endringer våren 2020, mens kvalitative studier viste mange utfordringer, men også noen positive erfaringer • Psykisk helse – bruk av helsetjenester (n=8): Studier viste en nedgang i inntak til psykisk helsevern våren 2020, mens barn og unge som kom i behandling så ut til å ha et alvorligere symptomtrykk • Læring og skole (n=11): Studier viste opplevd og faktisk læringstap i grunn- og videregående skole. Det var ulikheter mht. trivsel i hjemmeskolen og forskjeller mellom grupper • På alle de fem tematiske områdene fant vi flere sårbarhets-faktorer, dvs. faktorer (på ulike nivåer) som gjorde barn og unge mer sårbare for negative virkninger av pandemien • Det er et stort behov for studier med lenger oppfølgingstid

Key messages: The Norwegian Institute of Public Health published a rapid review on the consequences of the Covid-19 pandemic in January 2021. In March 2021 the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs commissioned an update of the review. We have conducted a rapid review in which the studies validity was appraised by one researcher only, the synthesis was simplified and the results were not assessed with GRADE. A systematic literature search yielded 8388 references which we screened, including 751 full texts. We included 81 studies from 22 OECD countries (16 from Norway). Most studies collected data in spring/summer 2020 and had a longitudinal design. The results in five thematic categories: • Family relations, violence, and child welfare (n=24): Studies showed a decrease in the reporting of violence against children. In general, there was a weak tendency of negative consequences of lockdown on family functions/parenting • Mental health – general population (n=20): Studies indicated mixed results for most mental health outcomes. Children and youth from certain subgroups seemed to be considerably more negatively affected by the pandemic • Mental health – specific disorders/disabilities (n=18): Quantitative studies indicated few changes in spring 2020, whereas qualitative studies showed great challenges but also positive experiences • Mental health – use of health services (n=8): Studies showed a decrease in admission to mental health services in spring 2020, while children and youth who were admitted seemed to have more severe symptoms • Learning and school (n=11): Studies showed subjective and objective learning loss in primary, lower, and upper secondary school. There were differences in contentment • In all five categories we identified vulnerability factors, i.e. factors (on different levels) that made children and youth more vulnerable for negative consequences of the pandemic • There is an urgent need for studies with longer follow up