COVID-19: Long-Term Symptoms after COVID-19

Abstract

Background: For most COVID-19 is a mild and transient disease, although some may experience a prolonged period with symptoms before resolution. Long-term and nonspecific symptoms have been previously reported in connection with other viral infections, and it is thus not surprising that some patients experience long-term symptoms after covid-19. It is already known that people who are admitted to the intensive care unit due to severe lung failure can report long-term functional impairments such as impaired cognitive function and reduced lung function after discharge. Prolonged symptoms have previously been observed after other viral infections, but since covid19 has caused a pandemic, it is useful to gather knowledge about which long-term symptoms occur, how long the symptoms persist, and which patient groups have greatest risk of experiencing prolonged symptoms. Objectives: In this rapid review, we summarize research on which long-term symptoms occur after COVID19, how long the symptoms persist and which patient groups that have the greatest risk of experiencing long-term symptoms. Methods: This rapid review is the 1st update in the series “COVID-19: Long-Term Effects of COVID-19” replacing our previous report published on March 3rd, 2021. In this review, only peer-reviewed studies with around six months follow-up or longer, and more than 100 laboratory test positive COVID-19 cases were included. We excluded studies mainly reporting on laboratory or radiological findings. The findings are based on systematic searches in MEDLINE and WHO Global research on coronavirus disease (COVID-19) database on June 17th, 2021. One researcher screened the search results. Two researchers selected studies for inclusion and summarised study findings. Experts in the field assisted with study inclusion and provided input during the review process. We assessed included studies in terms of quality and risk of bias using the NIH Quality Assessment Tool for Observational Cohort and Cross-Sectional Studies and Case Series Studies. 3 Meta-analysis was not feasible, and the results of this rapid review are therefore presented in tables, graphics and narratively. Results: Characteristics of included studies We included 20 peer-reviewed studies following patients for six months or longer, analysing symptoms, quality of life or demographic and medical risk factors. Fourteen studies were conducted in Europe, thereof four in Norway. Number of participants ranged from 113 to 8 983 (19 035 in total). Participants in most studies were middle-aged, and one study only enrolled children. Sex distribution was mainly balanced. All studies used laboratory testing to diagnose COVID-19, mainly PCR. All but two studies started enrolling patients before April 2020. Follow ups were performed either at clinics or through online/phone/postal surveys, except for one study which used registry-data. Loss to follow up was generally high and ranged from six to 61%. Eleven studies followed patients who had been hospitalised with COVID-19 (>50% of participants hospitalised in intensive care unit (ICU) or other hospital department). Ten studies included both ICU and non-ICU patients, and one study included a mixed population of hospitalised and non-hospitalised patients. Nine studies followed patients with COVID-19 who did not need hospitalisation (>50% of participants non-hospitalised), including three studies with a mixed-populations with mostly non-hospitalised patients. Our quality assessment indicated that most studies were of fair quality. Overview of symptoms around six months follow-up The presence of any symptom six months after COVID-19 hospitalisation ranged from twelve to 81%, with dyspnoea, fatigue, anxiety and sleeping problems most reported across the studies. Five studies reported negative changes in Health-related quality of Life (HRQoL). The presence of any one symptom at around six months after COVID-19 (non-hospitalised) ranged from eight to 61%, with fatigue, dyspnoea, loss of smell and taste being the most reported. Three studies reported negative impacts on cognitive abilities and activities of daily living. Overview of grouped signs and symptoms Participants reported a wide range of symptoms at and beyond six months after COVID-19. Categorisation based on ICD symptom groups revealed that General, Neurological and Pulmonary symptoms were the most common. Whereas hospitalised patients reported a physiologically broad spectrum of symptoms beyond the three most common groups, this pattern was less apparent among non-hospitalised patients. Across symptom groups, hospitalised patients reported more symptoms more frequently than non-hospitalised patients. Impact on quality of Life Across eight studies assessing quality of life after COVID-19, a reduction in overall health and quality of life was observed in 25%- 61% of hospitalised patients and 25%-46% of nonhospitalised patients. In critically ill patients, pain was the most detrimental symptom to quality of life after COVID-19. Overall, a reduction in mobility, a higher incidence of anxiety and depression, and fatigue impacted their quality of life most. 4 Predicting factors for long-term symptoms Across the ten studies analysing predicting factors for length of symptoms, female sex was the most consistent variable associated with duration of symptoms, independent of hospitalisation status. In addition, severity of COVID-19, multiple symptoms at diagnosis and prior comorbidities were also correlated with length of symptoms. Discussion: Most studies only included SARS-CoV-2 test-positive participants and no control group, a strong limitation in evaluating COVID-19 specific long-term effects. Therefore, it remains uncertain how far prevailing symptoms and impact on quality of life are specific to COVID-19 or more generally attributable to a period of illness. Equally, pandemic related infringements on personal liberty, lockdowns and changes to pre-pandemic lifestyle might also be factors underlying reporting of some symptoms. Our findings reflect participants with COVID-19 in studies that were conducted early in the pandemic, and we don’t know how therapeutic advancements, new virus variants or vaccination have and will impact outcomes in the future. The heterogeneity across studies impairs direct comparison of risk estimates, and hence meta-analysis was not feasible. It should be noted that causal relationships cannot be confirmed or refuted based on the included study designs. Larger controlled studies, with participants from throughout the pandemic are needed for a more exhaustive understanding. Conclusion: Many COVID-19 patients reported prevailing symptoms after infection, with a large proportion continuing to experience one or more symptoms at six months or longer. Severe COVID-19, requiring hospitalisation or intensive care treatment correlated with longer and more severe functional limitations at follow up. Hospitalised patients had a wider range of symptoms than non-hospitalised with general, neurological and pulmonary symptoms being most common among both groups. Women had a higher risk for developing long-term symptoms.

Norsk sammendrag: Bakgrunn: For de fleste er covid-19 en mild og forbigående sykdom, men personer som gjennomgår covid19 kan oppleve at det tar lang tid før de blir kvitt alle symptomer etter sykdommen. Denne formen for langvarige og uspesifikke symptomer er tidligere rapportert i forbindelse med andre virusinfeksjoner, og det er slik sett ikke overraskende at en del pasienter opplever langvarige symptomer etter covid-19. Fra før vet man også at personer som legges inn på intensivavdeling på grunn av alvorlig lungesvikt kan rapportere langvarige funksjonsnedsettelser som nedsatt kognitiv funksjon og redusert lungefunksjon etter utskriving. Langvarige symptomer etter virusinfeksjoner er altså ikke noe nytt, men ettersom covid-19 er forårsaket av et nytt koronavirus som har medført en pandemi, er det nyttig å samle kunnskap om hvilke langvarige symptomer som opptrer, hvor lenge symptomene vedvarer og hvilke pasientgrupper som har størst risiko for å oppleve langvarige symptomer. Problemstilling I denne hurtigoversikten oppsummerer vi forskning om hvilke langvarige symptomer som opptrer etter covid-19, hvor lenge symptomene vedvarer og hvilke pasientgrupper som har størst risiko for å oppleve langvarige symptomer. Metoder Denne hurtigoppsummeringen er en oppdatering av “Covid-19: Langvarige effekter av covid-19”, og den erstatter versjonen som ble publisert 3. mars 2021. I denne oppdateringen har vi inkludert fagfellevurderte studier med om lag seks måneders oppfølging som inkluderte mer enn 100 deltakere med laboratoriebekreftet covid-19. Vi ekskluderte studier som kun presenterte laboratorie- og radiologiske funn. Vi gjennomførte systematiske litteratursøk i MEDLINE og WHO Global research on coronavirus disease (COVID-19) database 17. juni 2021. Én forsker gjennomgikk søkeresultatene, og to forskere valgte ut studier for inklusjon, ekstraherte data og sammenstilte resultater. Eksperter fra relevante fagfelt bidro i vurderingen av studier for inklusjon og bisto fortløpende med faglig innspill. 6 Vi vurderte inkluderte studier med tanke på kvalitet og risiko for skjevheter ved hjelp av NIH Quality Assessment Tool for Observational Cohort and Cross-Sectional Studies and Case Series Studies. Sammenstilling av resultater i metaanalyser var ikke mulig, så vi presenterer hovedresultatene i denne hurtigoppsummeringen i tabeller, grafer og narrativt. Resultater Beskrivelse av inkluderte studier Vi inkluderte 20 fagfellevurderte studier, som rapporterte symptomer, livskvalitet eller demografiske og medisinske risikofaktorer. Fjorten av studiene var utført i Europa, hvorav fire i Norge. Antall deltakere varierte fra 113 i den minste studien til 8 983 i den største studien (totalt 19 035 på tvers av alle studier). Deltakerne i de fleste studiene var middelaldrende, og bare én studie inkluderte barn. Studiene omfattet omtrent like mange kvinner som menn. Alle studier benyttet laboratorietester til å bekrefte smitte med covid-19, hovedsakelig PCR. Alle unntatt to studier startet å rekruttere pasienter før april 2020. Oppfølging ble gjennomført på en klinikk eller ved bruk av spørreundersøkelser på telefon/nett/post, med unntak av én studie som baserte seg på registerdata. Frafallet av pasienter i oppfølgingsperioden var generelt stort, men varierte mellom seks og 61%. Elleve studier fulgte hovedsakelig opp pasienter som hadde vært innlagt på sykehus (>50 % av deltakerne innlagt på intensiv eller annen avdeling) på grunn av covid-19, og ti av disse studiene inkluderte både intensiv- og ikke-intensivpasienter. Ni studier rapporterte i hovedsak symptomer blant pasienter med covid-19 som ikke hadde vært innlagt på sykehus (>50 % av deltakerne ikke innlagt). Vår kvalitetsvurdering av inkluderte studier tydet på at de fleste studiene hadde rimelig kvalitet. Oversikt over symptomer rundt seks måneders oppfølging Mellom tolv og 81% av pasientene som hadde vært innlagt på sykehus hadde minst ett symptom som vedvarte til seks måneders oppfølging og lenger. De vanligste symptomene var dyspné, tretthet/utmattelse, angst og søvnproblemer. Fem studier rapporterte negative endringer i helserelatert livskvalitet (HRQoL). Andelen pasienter som rapporterte minst ett symptom omtrent seks måneder etter covid-19 (ikke-innlagt) varierte mellom åtte og 61%, og tretthet/utmattelse, dyspné og nedsatt lukte- og smaksans forekom hyppigst. Tre studier rapporterte nedsatt kognitiv funksjon og redusert nivå av aktiviteter i dagliglivet blant noen deltakere. Gruppering av kliniske tegn og symptomer De inkluderte studiene viste at noen pasienter rapporterte et bredt spekter av symptomer seks måneder og mer etter gjennomgått covid-19. Kategorisering basert på ICD symptomgrupper viste at allmennsymptomer, nevrologiske og lungesymptomer var de vanligste vedvarende symptomene. Mens sykehusinnlagte pasienter rapporterte et bredt spekter av fysiske symptomer utover de tre vanligste gruppene, var dette mindre tydelig hos pasienter som ikke hadde vært innlagt. Uavhengig av symptomgruppe, rapporterte sykehusinnlagte pasienter oftere og flere symptomer, enn ikke-innlagte pasienter. 7 Livskvalitet Åtte studier vurderte livskvalitet og rapporterte en reduksjon i generell helsetilstand og livskvalitet blant 25% - 61% av covid-19 pasientene som hadde vært innlagt på sykehus, sammenlignet med 25% -46% av pasientene som ikke hadde vært innlagt på sykehus. Hos pasienter som hadde vært kritisk syke, var generelle smerter det mest plagsomme symptomet med tanke på deres livskvalitet etter covid-19. Samlet sett var det reduksjon i mobilitet, høyere forekomst av angst, depresjon og utmattelse som påvirket livskvalitet mest. Risikofaktorer for langvarige symptomer etter covid-19 Ti studier analyserte risikofaktorer for langvarige symptomer. Kvinner ser ut til å være mer utsatt for vedvarende symptomer enn menn, et funn som ser ut til å gjelde uavhengig av om de har vært innlagt på sykehus eller ikke. I tillegg var alvorlighetsgraden av covid-19, flere symptomer ved diagnosetidspunktet og samsykelighet også assosiert med økt risiko for å rapportere vedvarende symptomer etter seks måneder. Diskusjon Få studier inkluderte kontrollgrupper, noe som er en sterk begrensning for å kunne evaluere spesifikke langvarige symptomer etter gjennomgått covid-19. Derfor er det fortsatt usikkert i hvor stor grad gjennomgått covid-19 fører til langtidssymptomer og redusert livskvalitet, eller om dette kan skyldes andre forhold. De pandemirelaterte begrensningene i personlig frihet, nedstenging, sosial isolasjon og livsstilsendringer kan også tenkes å påvirke rapportering av symptomer. Våre funn er relatert til studier som ble gjennomført tidlig i pandemien, og det er usikkert hvordan forbedrede behandlingsmetoder, nye virusvarianter eller vaksinasjon vil kunne påvirke utfall av covid-19 i fremtiden. På grunn av heterogenitet på tvers av studier var det ikke mulig å sammenstille resultater i metaanalyser. Det skal bemerkes at vi ikke kan bekrefte eller avkrefte årsakssammenhenger mellom gjennomgått covid-19 og langvarige symptomer basert på de inkluderte studiene. Det er behov for større kontrollerte studier med deltakere fra hele pandemien for å få sikrere kunnskap om langtidseffekter etter covid-19. Konklusjon Mange pasienter rapporterte om vedvarende symptomer seks måneder eller mer etter gjennomgått covid-19. Allmennsymptomer, nevrologiske symptomer og symptomer fra lungene var vanligst både blant innlagte og ikke-innlagte pasienter, men pasienter som hadde vært innlagt på sykehus rapporterte gjennomgående et bredere symptomspekter, flere symptomer og flere alvorlige funksjonelle begrensninger. Kvinner hadde høyere risiko for å utvikle langvarige symptomer enn menn.