Smoking or not smoking : How well does the theory of planned behaviour predict intention and behaviour?

Abstract

Tobacco smoking constitutes the largest cause of impaired health and premature death in Norway. Notwithstanding this fact, 26 percent of the Norwegian population smoke daily, 11 percent smoke occasionally and still large numbers of adolescents are recruited to the smoking population each year. Thus, there is evidently a need to develop more effective strategies to increase the quit rate among smokers and to ensure that those who do not smoke refrain from smoking. Several authors have emphasised that to further improve our understanding of smoking uptake and cessation, studies need to be theory-driven. This thesis demonstrates how theoretical perspectives from various social psychological frameworks may contribute to explaining smoking cessation and initiation. Paper I concerned parents' intentions not to smoke indoors in the presence of their children. Paper II addressed students' intentions to quit smoking (Time 1) and the subsequent making of the quitting attempt six months later (Time 2). Paper III concerned adolescents' intentions to reduce smoking (Time 1) and the subsequent behaviour one year later (Time 2), and Paper IV addressed adolescents' intentions to refrain from smoking (Time 1) and self-reported smoking behaviour one year later (Time 2). The impact of the school-based smoking prevention programme BE smokeFREE was also examined. Common to the papers was that the Theory of Planned Behaviour (TPB) was used as a theoretical framework. According to the TPB, the more positive a person’s attitude, the stronger the subjective norms and the greater the perceived control over the behaviour (PBC), the stronger the intention to perform the behaviour and correspondingly, the more likely the person is to perform the behaviour. The TPB has been successfully applied in predicting a wide range of behaviours, including smoking. Nevertheless, several authors have argued that the model has some important limitations, e.g., (i) the TPB does not capture affective processes, (ii) it does not account for all sources of social influence, and (iii) the specified predictors are not always sufficient in terms of behavioural prediction. Accordingly, research has shown that moral norms, self-identity, group identity, descriptive norms/group norms, anticipated affective reactions, past behaviour, and action planning are useful additions to the TPB. However, these variables have seldom been applied in the domain of smoking. Thus, one aim of this thesis was to obtain a better understanding of factors that are important with respect to smoking initiation and cessation. A second aim was to empirically illuminate the TPB by including additional variables in the model. Hence, in addition to the TPB components, self-identity was assessed in all papers, along with moral norms. Moreover, the impact of past behaviour (Paper I, II & III), descriptive norms/group norms (Paper III & IV), positive and negative anticipated affective reactions (Paper I & II), group identity (Paper II), action planning (Paper III), smoking by valued others (Paper IV), and alcohol use (Paper IV) was examined. Several interaction effects were also tested he thesis is based on empirical data from three different studies. Data were collected by questionnaires in three target groups in Norway: Parents of children born in 1998 (mean age = 33 years, Paper I), university students aged 26 years at Time 1 (Paper II), adolescents aged 14 years at Time 1 (Paper III & Paper IV). The samples contained data from 145-722 participants. Two of the surveys were longitudinal, with 6 and 12 months between the measurement points. The results from Paper I revealed that subjective norms and PBC accounted for 56% adjusted R 2 ) of the variance in parents’ intentions not to smoke indoors in the presence of their children,

Tobakksrøyking er den viktigste årsaken til forverret helse og tidlig død i Norge. Det er derfor behov for effektive strategier for å øke sluttraten blant røykere samt strategier for å forhindre at de som ikke røyker begynner å røyke. For å få en økt forståelse av røykeslutt og røykestart, må studier være teoristyrt. Det finnes relativt få studier på dette feltet som har anvendt helhetlige teoretiske rammeverk.

Teorien om planlagt atferd (TPB) ble brukt som utgangspunkt i 3 empiriske undersøkelser som dannet grunnlag for 4 artikler. I følge teorien er motivasjonen (intensjonen) til f. eks å slutte å røyke den viktigste forutsetningen for at individet faktisk slutter å røyke. Intensjonen er bestemt av en positiv og negativ evaluering av det å slutte å røyke (holdning), individets oppfatning av at personer som er viktige for han/hun mener at han/hun bør slutte (subjektiv norm), og individets oppfatning av hvor lett eller vanskelig det er å slutte (opplevd atferdskontroll). I den grad opplevelsen av kontroll reflekterer faktisk kontroll, vil dette også øke sjansen for at individet klarer å omsette intensjon til handling. TPB har blitt anvendt med relativt stor suksess til å predikere en rekke helse- og risikorelaterte atferder, inkludert røyking. Likevel har flere forfattere argumentert for at modellen har flere begrensninger, f. eks (i) TPB fanger ikke opp emosjonelle prosesser, (ii) den tar ikke høyde for alle kilder til sosial påvirkning, og (iii) de spesifiserte prediktorene er ikke alltid tilstrekkelige mht. prediksjon av atferd. I tråd med disse argumentene, har forskning vist at antisiperte affektive reaksjoner (forventede følelser etter å ha handlet på en bestemt måte), moralske normer (hvorvidt en handling betraktes som moralsk forsvarlig eller uforsvarlig), deskriptive normer (hvorvidt en handling betraktes som vanlig/normal, dvs. hva folk flest gjør), selvidentitet (hvorvidt sosiale roller eller kategorier blir en viktig del av selvet), gruppeidentitet (hvorvidt man identifiserer seg med eller føler tilhørighet med en gruppe), tidligere atferd og handlingsplaner (dvs. en spesifisering av når, hvor og hvordan man skal gjennomføre en atferd) er nyttige supplementer til modellen. Disse variablene har imidlertid sjelden blitt anvendt til å studere røykeatferd. Følgelig, det første målet med avhandlingen var å få en bedre forståelse av hvilke psykologiske og sosiale mekanismer som er viktige mht. røykeslutt og røykestart. Det andre målet var empirisk å belyse TPB ved å inkludere tilleggsvariabler i modellen.

Data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema i tre grupper av befolkningen i Norge: foreldre av barn født i 1998 (gjennomsnittsalder = 33 år, artikkel 1), universitetsstudenter som var 26 år ved første måletidspunkt (artikkel 2), og ungdom som var 14 år ved første måletidspunkt (artikkel 3 og 4). To av undersøkelsene var longitudinelle, med 6 måneder (artikkel 2) og 12 måneder (artikkel 3 og 4) mellom måletidspunktene. Studiene var basert på data fra 145-722 personer.