| dc.description.abstract | To address characteristics of drinking establishments, bartenders and patrons that may affect the likelihood of over-serving.
A systematic examination of 425 purchase attempts with pseudo-intoxicated patrons enacting scripts that, according to the law, should lead to the denial of alcohol sales.
Drinking establishments in the three largest cities in Norway (Trondheim, Bergen, and Oslo) were visited by male and female actors aged 20-30 years on weekend nights, with a total of 425 purchase items.
Over-serving was recorded when the pseudo-intoxicated patron was served alcohol. Characteristics of the drinking establishment, the bartender and the pseudo-intoxicated patron were systematically recorded.
Pseudo-intoxicated patrons were served in 347 of 425 purchase attempts (82%). In bi-variate analyses, over-serving rate increased with venue characteristics, music/noise level and intoxication level among patrons. These factors were inter-correlated and correlated with poor lighting. Over-serving rate was also higher when the pseudo-intoxicated patron was female and when the purchase attempt occurred after midnight. In multi-variate analyses, two factors increased the likelihood of over-serving significantly: a high problematic bar indicator score (poor lighting, high music/noise level and high intoxication level among patrons) (adjusted OR=3.5, 95% CI = 1.9, 6.4) and female gender of pseudo-intoxicated patron (adjusted OR=2.6, 95% CI=1.4, 4.7). The rate of over-serving was 95% when both risk factors were present and 67 % when both factors were absent.
In urban settings in Norway, it is likely that over-serving occurs frequently, and is increased by the risk factors of poor lighting, loud music and high intoxication level among patrons. | |
| dc.description.abstract | Synlig berusede damer får lettere alkoholservering enn menn i samme tilstand. Utestedenes belysning og lydnivå påvirker også overskjenking.
Over flere år har skuespillere spilt fulle på utesteder i Oslo, Bergen og Trondheim. Det har de gjort på oppdrag fra forskere ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som evaluerer byenes forebyggende tiltak mot overskjenking.
Til sammen har dette gitt et datamateriale med 425 forsøk på kjøp, siden første bytur i Trondheim i 2004. Alkohol ble servert i 82 prosent av det totale antallet kjøpsforsøk.
Skuespillernes evne til å fremstå som synlig påvirket ble i forkant evaluert av et ekspertpanel av politi, skjenkekontrollører og spesialrådgivere. I tillegg ble en tredjedel av kjøpsforsøkene observert av forskere.
Fordi de fremstod som åpenbart påvirket, skulle de etter alkoholloven blitt nektet servering og utvist fra skjenkestedet.
Nytt funn
Overskjenking fant sted i hele 95 prosent av tilfellene dersom den som spilte full var kvinne, og når det aktuelle utestedet i tillegg skåret høyt på forskernes indikator for problematiske barer, det vil si dunkel belysning, høy musikk, samt høyt beruselsesnivå blant andre gjester.
Når baren skåret lavt på forskernes indikator og kjøperen var mann, ble det servert alkohol i 67 prosent av kjøpsforsøkene. De andre gjestenes nivå av beruselse, musikkvolumet og lysnivået var faktorer som bestemte barens skår.
Skuespillerne gikk alltid ut i par hvor bare den ene spilte beruset, for å forsterke bildet av beruselsesgraden. De vekslet mellom par av likt og ulikt kjønn.
Mens kvinnene fikk servering i 88 prosent av tilfellene, fikk mennene alkohol i 77 prosent av kjøpsforsøkene. I denne typen studier er det ikke vanlig å bruke kvinner, så dette er et funn de norske forskerne er først ute med.
– Metoden er ellers mye brukt internasjonalt. Vi har et større datamateriale enn mange lignende studier, noe som gjør det lettere å studere de ulike faktorenes betydning, sier Kristin Buvik, stipendiat ved SIRUS.
Sent, bråkete og mørkt
Faktorer knyttet til overskjenking var serveringstidspunkt sent på kvelden, utbredt beruselse blant de andre gjestene, høyt musikkvolum, lavt lysnivå og kvinnelig kjøper. Faktorer som ikke slo ut, var kø utenfor, dørvakt, fullt inne, kø ved baren, samt bartenderens kjønn og beregnede alder.
– Ett av de viktigste funnene våre, er at selv under optimale forhold, med lite gjester, god belysning og lav musikk, endte tre av fire testkjøp med servering, sier Buvik.
En stor del av overskjenkingen må forklares på andre måter – for eksempel med den norske drikkekulturen, som er orientert mot beruselse, og som bartenderne selv gjerne er en del av.
– Som gruppe skårer de høyt i tester som ser på graden av problematisk alkoholforbruk. Det gjør nok noe med hvordan de oppfatter gjestenes alkoholpåvirkning, sier Buvik.
– Når det er 50 gjester foran baren, høy musikk og lite lys, samtidig som målet er å tjene mest mulig penger, er det heller ikke lagt til rette for å gjøre så grundige vurderinger. Her ligger ansvaret på daglige ledere og eiere, sier hun.
Spørsmålet om hvorfor berusede kvinner får lettere servering enn menn, vil bli belyst i en annen studie. | |
