| dc.description.abstract | Bakgrunnen for Bakliens artikkel er en debatt om avkriminalisering av cannabis som startet høsten 2009. Her ble SIRUS anklaget for å ha vært unnvikende når det gjelder å ta tak i narkotikapolitiske spørsmål. Forklaringen skal være at norsk rusmiddelforskning er styrt og disiplinert av departementet.
Mens de fleste andre samfunnsvitenskaplige institutter finansierer sin forskning gjennom å konkurrere om oppdrag eller utlysninger fra Forskningsrådet, har SIRUS en egen post på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Men å slutte fra finansieringsform til at rusforskningen er mer styrt enn annen samfunnsforskning, blir helt urimelig, hevder Baklien som selv har lang erfaring fra oppdragsforskning.
Oppdragsfinansiert forskning
Oppdragsforskningen som dominerer andre deler av den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren, er prosjektstyrt og problemstillingene er i hovedsak bestemt av den som er villig til å betale for prosjektet. Der går dessuten store deler av forskernes arbeidstid med til å svare på utlysninger fra oppdragsgiverne. Lydhørhet overfor oppdragsgivers ønsker er en forutsetning for å nå fram i konkurransen, i følge Baklien.
Baklien framhever at grunnfinansieringen til SIRUS gjør at instituttet kan forholde seg friere til de temaene og problemene som til enhver tid er i departementets fokus. Den muliggjør også en langsiktighet i forskningen som ofte er vanskelig i oppdragssektoren. I den grad det trekkes fram konkrete forskningsbehov fra departementet, er det ofte videreføring av prosjekter som i utgangspunktet var forskerinitierte.
Styrer forskningen politikken?
Baklien diskuterer også et annet premiss i kritikken mot SIRUS: at dersom forskningen sier at cannabis bør avkriminaliseres, så ville også politikken sett annerledes ut.
Til tross for koblingene mellom forvaltning og forskning, er de direkte linjene fra forskning til beslutninger og politikk sjeldne. Som annen samfunnsforskning konkurrerer rusmiddel-forskningen med andre kilder og andre virkelighetsbeskrivelser. Forskningsinnsatsen har derimot betydning ved at den påvirker dagsorden og måten man forstår og snakker om problemer på, hevder Baklien i artikkelen.
I tidsskriftet står Bakliens artikkel sammen med en artikkel av Svanaug Fjær og en av Willy Pedersen som begge diskuterer forholdet mellom rusmiddelpolitikk og rusmiddelforskning. | |
