Fear appeals in advanced tobacco control environments: the impact of a National Mass Media Campaign in Norway

Abstract

Norway has one of the most comprehensive infrastructures for tobacco control in the world and has launched several media campaigns recent years. Can yet another anti-smoking campaign, using fear appeal messages, have an immediate impact on smoking behavior, motivation to quit and health beliefs? A sample of smokers (N = 2543) completed a survey before and after a 7-week national media campaign. Individual exposure to campaign (unaided recall) was used as predictor of change. We observed no statistically significant effect on smoking status but tendencies were in the expected direction for daily smokers (P = 0.09). There were no effects on number of cigarettes per day, likelihood to quit or reduce smoking. Small but statistically significant effects were found on motivation to quit (P < 0.01, ηp2 = 0.004) and perceived seriousness of health hazards (P < 0.05, ηp2 = 0.002). In addition, there was an increase in interpersonal discussions about health and smoking for those exposed to the campaign (P < 0.01, ηp2 = 0.008). We conclude that there are very small effects of a relatively short and intense mass media campaign on a population of smokers already exposed to one of the most comprehensive tobacco control programs in the world.

Helsedirektorat sin anti-røykekampanje i 2012 har truleg hatt ein liten positiv effekt på oppfatning av helserisikoen ved røyking og motivasjon til å slutte å røyke. Men berre kanskje ein effekt på røykeåtferd.

I alle tilfelle er effektane av kampanjen svært små. Sjølv om SIRUS fann ein liten positiv effekt på nokre av kampanjemåla, fann instituttet ingen endring på andre mål.

Det er i utgangspunktet vanskeleg å måle effekten av slike landsomfattande kampanjar, så instituttet kan ikkje vere heilt sikre på at dei små effektane vi fann skuldast sjølve kampanjen eller andre faktorar.

Reklamekampanjen frå Helsedirektoratet vart vist på tv, internett og i aviser i byrjinga av 2012 og brukte frykt som hovudverkemiddel. Målet var ein direkte innverknad på røykeåtferd, motivasjon til å slutte og helseoppfatningar.

I overkant av 2500 røykjarar deltok i studien, der dei like før og like etter den sju veker lange kampanjeperioden fylte ut eit spørjeskjema på internett. Deltakarane vart delte inn i to grupper: dei som hugsa å ha sett reklamen, og dei som ikkje hugsa den.

Kampanjen gav inga klar endring i røykestatusen, men tendensen gjekk i riktig retning. Blant dei som hadde sett reklamen, var det også ein auke i oppfatninga av dei potensielle helsefarane ved røyking. Dette gjaldt ikkje for dei som ikkje hadde sett reklamen