Use and barriers to use of screening and brief interventions for alcohol problems among norwegian general practitioners

Abstract

To investigate the use and the obstacles to use of screening and brief interventions (SBI) for alcohol misuse among Norwegian general practitioners (GP).

A questionnaire with 68 questions about the use and barriers to use of SBI in general practice was mailed to 2000 randomly selected Norwegian GPs.

The survey response rate was 45%. There was a much higher prevalence of using interventions (mean = 4.47 on a seven-point Likert scale) than of screening for alcohol problems (mean = 2.10 on a seven-point Likert scale). Regression models showed that knowledge and self-efficacy were the main predictors for GPs' use of screening instruments and use of interventions, respectively, in particular with regard to use of screening. However, GPs' views of their relationship with their patients, and structural factors were significant predictors.

Norwegian GPs do not necessarily see the link between screening for alcohol problems and conducting interventions. Factors on at least three levels, i.e. personal, social and structural, play significant roles for understanding the problems related to implementing the use of SBI in general practice. Training GPs in the use of SBI is important but may not increase GPs' use of SBI due to social and structural barriers.

I underkant av 1000 allmennleger svarte på et spørreskjema med 68 spørsmål om bruk og hindre for bruk av kartlegging og tidlig intervensjon i allmennpraksis. Studien viser at intervensjon blir mer brukt enn kartlegging av alkoholproblemer. Kompetanse og mestringsforventninger var de viktigste bestemmende faktorene for om allmennlegene tok i bruk både kartleggingsverktøy og intervensjon, men spesielt i forhold til bruk av kartleggingsverktøy. Allmennlegens forståelse av pasientrelasjonen og strukturelle faktorer var også viktige faktorer. Konklusjonen er at norske allmennleger ikke nødvendigvis ser en sammenheng mellom å kartlegge for potensielle alkoholproblemer og å foreta intervensjoner. For å forstå problemene med å implementere bruk av kartlegging og tidlig intervensjon i allmennpraksis, må man se på både personlige, sosiale og strukturelle faktorer. Å øke kompetansen hos allmennleger er viktig, men det alene vil ikke nødvendigvis øke legenes bruk av verktøyene.