| dc.description.abstract | Innledning
Barn og unge i barnevernsinstitusjoner er en av samfunnets mest sårbare grupper. Denne gruppen presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen sammenlignet med barn som ikke er under omsorg av barnevernet. De har også en lavere sannsynlighet for å fullføre grunnutdanning, samt til å begynne eller fullføre senere utdanning som for eksempel kurs, lærlingplasser eller universitetsutdanning. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har derfor behov for kunnskap som konkretiserer opplevelsen og effekten av skolefokuserte tiltak gitt utenfor skolens område. Ved å vite hva som er de mest effektive skolefokuserte tiltakene som kan gis utenfor skolen, samt hvorfor og hvordan de virker og oppleves er det mulig å støtte barns skoleprestasjoner og hindre skolefrafall. Kunnskapsoppsummeringen vil, sammen med annen kunnskap om temaet (jf. andre prosjekter i Bufdir), danne grunnlag for direktoratets videre arbeid for å styrke skolesituasjonen for barn og unge på institusjon. Denne rapporten har som hovedfokus skolefokuserte tiltak som har til hensikt å styrke skoleprestasjoner og/eller redusere skolefravær og frafall. De er levert utenfor skolens område, f.eks. i barnevernsinstitusjoner, i fritidsklubber, eller av andre organisasjoner.
Hensikt
Hensikten med denne systematiske oversikten er å undersøke effekter av og erfaringer med skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolens område for barn og unge i barnevernsinstitusjoner.
Metode
Vi utarbeidet den systematiske oversikten i overenstemmelse med FHIs metodehåndbok for kunnskapsoppsummeringer. Prosjektplan er publisert på FHIs webside (https://www.fhi.no/cristin-prosjekter/aktiv/effekter-av-og-erfaringer-med-eksterneskolefokuserte-tiltak-for-barn-og-un/). For å identifisere relevante studier søkte vi i internasjonale litteraturdatabaser etter studier fra høyinntektsland publisert mellom 2010 og juni 2021(primærstudier) og 2015-2021 (systematisk oversikter). Vi hadde følgende inklusjonskriterier:
Studiedesign
• Kvantitative studier med en sammenligningsgruppe, eller systematiske oversikter over disse studiene
• Primærstudier som bruker kvalitative forskningsmetoder for datainnsamling og analyse, eller systematiske oversikter over disse studiene
Populasjon
Barn og unge i alderen 12-18 år som bor på barneverninstitusjon og går på «ordinær» skole.
Intervensjon
• Skolefokuserte tiltak/innsatser iverksatt utenfor skolen, som har til hensikt å styrke skoleprestasjoner og/eller redusere skolefravær og frafall • Skoleforbredende tiltak til «ordinær» skole
Sammenligning
Dagens praksis/ingen særskilte skolefokuserte tiltak, eller annet aktivt tiltak
Utfall (kvantitative studier)
Primært utfall:
• Skolefravær (målt i antall timer, dager, eller uker)
Sekundære utfall:
• Frafall fra skole og opplæring (målt dikotomt, dvs “ja/nei”)
• Faglig utvikling/skoleprestasjoner, målt med:
o validerte og standardiserte tester (f.eks. California Achievement Test, Stanford Achievement Test, Wide-Range Achievement Test, osv.)
o resultater fra nasjonale eller lokale prøver
o skolekarakter
• Antall bytter til/fra spesialundervisning eller pedagogisk støtte (placements/referals to or out of special education programs or support services) (målt i antall deltagere og i antall hendelser per deltager)
• Sosial fungering i skolen, målt med:
o Social skills Intervention eller Rating system (SSIS/SSRS) o Child Behavior Checklist (CBCL) – «Total Problems» samlet skår
o Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ) – “Total difficulties” samlet skår
Fenomen av interesse (kvalitative studier) (i prioriterte rekkefølge)
1- Erfaringer med skolefokuserte tiltak/innsatser iverksatt utenfor skolen, som har til hensikt å styrke skoleprestasjoner og/eller redusere skolefravær og frafall
2- 2- Barns ønsker eller preferanser for tiltakene, inkl. hypotetiske tiltak
3- 3- Erfaringer med implementering av tiltakene
Vi brukte både manuelle og maskinlæringsprosesser for å vurdere og inkludere studier opp mot inklusjonskriteriene. To kvalitative studier møtte våre inklusjonskriterier. Vi hentet deretter ut data fra de inkluderte studiene og vurderte deres metodiske begrensninger med et verktøy fra Critical Appraisal Skills Programme (CASP). Studiene utforsket to forskjellige tiltak og i den ene studien var barn kun en liten del av utvalget. Vi valgte derfor å beskrive studiene og deres funn hver for seg, istedenfor å utføre en tematisk analyse på tvers av studiene.
Resultater
To kvalitative studier møtte inklusjonskriteriene. Begge var utført i Spania og omhandlet ungdom mellom 12-17 år. Den ene studien undersøkte et mentorprogram. Studiens forfattere rapporterte at mentorer har en supplerende rolle når det gjelder de akademiske prestasjonene til barn under institusjonell omsorg. Den andre studien så på en serie vitenskapelige workshops gitt etter skoletid, til ungdom i institusjonell omsorg i Spania, i regi av programmet “Extended Learning”. Funnene viste at ungdom i institusjonell omsorg som deltok på vitenskapelige workshoper etter skoletid fikk økte fagkunnskaper (content knowledge), utdanningsambisjoner og kunnskap om vitenskapelige yrker. Disse erfaringene endret deltakernes akademiske og yrkesrelaterte forventninger til seg selv, samt forventinger til fremtiden. Vår vurdering er at begge studiene hadde alvorlige metodiske begrensninger. Det var uklar eller manglende rapportering rundt kontekst, utvalgsstrategi, refleksivitet og etiske spørsmål. Gitt at begge studiene har alvorlige metodisk begrensninger er vi usikre på hvordan de er utført og i hvilken grad dette påvirker studienes funn.
Diskusjon og konklusjon
Vi identifiserte ingen studier som omhandlet effekter av skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolen for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Vi identifiserte og inkluderte to studier som omhandlet erfaringer med slike tiltak. Studiene var fra Spania og omhandlet ungdommer i alderen 12-17 år. En undersøkte et mentorprogram og den andre en serie av vitenskapelige workshops. Vi vurderte at studiene hadde alvorlige metodiske begrensninger. Det var uklar eller manglende rapportering rundt kontekst, utvalgsstrategi, refleksivitet og etiske spørsmål. For eksempel beskrev ingen av studiene hvorvidt de hadde innhentet samtykke fra barna. Særlig i kvalitativ forskning med sårbare grupper er det viktig at forskerne tenker gjennom hvordan de som forskere kan påvirke livet til deltakerne og mulige positive og negative konsekvenser av forskningen. Vi brukte ikke et verktøy for å vurdere hvor mye vi kan stole på funnene (f.eks. GRADE CERQual), men med kun to studier som vi vurderte at hadde alvorlige metodiske begrensinger må vi tolke funnene med forsiktighet. De to studiene som finnes gir for lite kunnskap til at vi kan svare på problemstillingen. Studiene gir ikke tilstrekkelig kunnskap til å bidra i noen utstrekning til kunnskapsgrunnlaget for utvikling av nye skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolen for barn og unge i barnevernsinstitusjoner i Norge. Vår kunnskapsoppsummering viser at det mangler forskning på effekter av og erfaringer med skolefokuserte tiltak iverksatt utenfor skolens område for barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Det trengs mer forskning som undersøker erfaringer og opplevelser av tiltak (med kvalitative studier) og effekt av tiltak (med kvantitative studier med en sammenligningsgruppe) på tvers av aldersgrupper, land og kontekster. Det er viktig at eventuelt tiltak som implementeres utføres med en evalueringsplan for å bygge opp og styrke forskningen på temaet. | no |
