Is opioid substitution treatment beneficial if injecting behaviour continues?

Abstract

Opioid substitution treatment (OST) is recognised as an effective treatment for opioid dependence. Still, a subgroup of OST users continues to inject drugs. This study examines health risks and criminal activity in a population of needle exchange programme (NEP) participants by comparing those identified as current OST users to i) those identified as former OST users and ii) those with no OST experience.

This was a semi-annual cross-sectional study conducted from 2002 to 2011. NEP participants were interviewed in Oslo, Norway (n=1,760); 341 were identified as current OST users, 356 as former OST users and 1,063 had no OST experience. The associations between OST status and health risk and criminal activity were assessed through univariate and multiple logistic regression analyses.

Among NEP participants, those currently in OST had fewer non-fatal overdoses (OR=0.5 [95% CI 0.3, 0.9]) compared to former OST users and those never in OST. Additionally, they were less likely to have injected frequently (OR=0.4 [95% CI 0.3, 06]), to have used heroin daily or almost daily (OR=0.3 [95% CI 0.2, 0.4]), and to have committed theft (OR=0.6 [95% CI 0.4, 1.0]) and engaged in drug dealing (OR=0.7 [95% CI 0.5, 0.9]) in the past month. Overall, there was a high level of polysubstance use and no group differences on this measure.

NEP participants who are currently in OST have substantially reduced health risks and criminal activity than other NEP participants. The high level of polysubstance use nevertheless poses a public health challenge.

Er substitusjonsbehandling fordelaktig om pasienten likevel injiserer heroin under behandlingen? Bør substitusjonsbehandlingen (LAR) avsluttes om pasienter fortsetter å injisere heroin og bruke andre stoffer?

Det er kjent at Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en effektiv behandling for opiatavhengighet. Noen LAR pasienter fortsetter i midlertidig å injisere heroin og bruke andre stoffer mens de er i behandling. Denne studien undersøker om disse personene likevel har nytte av behandlingen eller om behandlingen bør avsluttes. Formålet har vært å undersøke helserisiko og kriminell aktivitet blant brukere av sprøyteutdelingen ved å sammenlikne brukere som oppga å være LAR-pasienter med brukere som var tidligere LAR-pasienter og brukere som aldri hadde vært i LAR.

Studien brukte data fra en gjentagende tverrsnittsundersøkelse i Oslo mellom 2002 og 2011. Av de totalt 1760 personene som ble intervjuet var 341 LAR-pasienter på intervjutidspunktet, 356 var tidligere LAR-pasienter og 1063 hadde aldri vært i LAR. Assosiasjonen mellom LAR status ved intervjutidspunkt og helserisiko og kriminell aktivitet i de fire siste ukene før intervjuet ble undersøkt ved hjelp av univariate og multiple logistiske regresjonsanalyser.

Blant de som ble intervjuet utenfor sprøyteutdelingen i Oslo hadde de som oppga å være LAR-pasienter færre overdoser (OR=0.5 [95% CI 0.3, 0.9]), sammenlignet med de som hadde vært i LAR tidligere og de som aldri hadde vært i LAR. I tillegg injiserte LAR-pasientene mindre hyppig (OR=0.4 [95% CI 0.3, 06]), færre hadde brukt heroin daglig eller nesten daglig (OR=0.3 [95% CI 0.2, 0.4]), og det var også færre av LAR pasientene som hadde begått tyveri (OR=0.6 [95% CI 0.4, 1.0]) eller solgt stoff i den siste måneden før intervjuet. Flerstoffbruk var vanlig i alle tre gruppe, og det var ingen signifikante gruppeforskjeller for dette.

LAR-pasienter som fortsetter å injisere heroin og bruke andre stoffer i behandlingen utsettes for mindre helserisiko og er mindre tilbøyelige til å begå kriminelle handlinger sammenlignet med tidligere LAR pasienter og de som aldri har vært i LAR. Den høye andelen som oppga flerstoffbruk tilsier at en bør adressere dette med forebyggende tiltak for å forebygge helserisikoen ytterligere også blant de som ikke er LAR pasienter.