| dc.description.abstract | Innledning
Plassering av barn utenfor hjemmet finner sted når barnevernstjenesten finner at hjelpetiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å sikre god omsorg for barnet. Plassering av barn utenfor hjemmet skjer enten frivillig eller med tvang, enten som planlagt flytting eller som akutt flytting. Majoriteten av plasseringer utenfor hjemmet er planlagt. Det fins likevel tilfeller hvor barn og ungdom trenger umiddelbar hjelp pga. at de befinner seg i en utsatt posisjon eller er i fare for å bli vesentlig skadelidende – enten på grunn av forhold ved foreldre og hjemmet eller på grunn av alvorlige atferdsproblemer hos barnet. I slike tilfeller er det behov for akuttvedtak om flytting utenfor hjemmet. For å forhindre at akuttplasseringer påfører barna ytterlige traumer er det nødvendig å undersøke gode tilbud som kan bidra til å gjøre barna tryggere, og bedre rustet til å forstå og håndtere opplevelsen av å bli plassert utenfor hjemmet både under og etter plasseringen har funnet sted.
Vi utførte på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en systematisk kartleggingsoversikt over studier som har sett på ulike praksiser (strategier, tilnærminger, tilbud, metoder, tiltak, o.l.) anvendt ved akuttplassering til barnevernsinstitusjoner.
Metode
For å identifisere relevante studier søkte en søkespesialist i syv internasjonale litteraturdatabaser – slik som MEDLINE, EMBASE og PsycINFO – i oktober 2019. Vi søkte også Google og gikk gjennom referanselistene til relevante studier. Vi søte etter empiriske studier og litteraturoversikter fra 2010-2019 om barn og unge i alderen 13-18 år som ble akuttplassert til institusjon. Vi ekskluderte studier som omhandlet akuttplassering til beredskapshjem eller fosterhjem. To medarbeidere utførte uavhengig av hverandre utvelgelse av relevante studier. De vurderte først alle titler og sammendrag og deretter fulltekster, i henhold til inklusjonskriteriene. En forsker trakk ut data og resultater fra de inkluderte studiene og en annen forsker sjekket at data var korrekt og komplett hentet ut. Fra de inkluderte studiene sorterte og sammenstilte vi deretter data i tekst og lagde tabeller der det var relevant.
Resultat
Vi inkluderte seks studier: det var fem studier som benyttet kvalitative forskningsmetoder og én mixed-metode studie (dvs. den samlet og analyserte både kvantitative og kvalitative data). Studiene var publisert mellom 2011 og 2018. Fem av seks studier var fra Norge og Sverige, og det var én studie fra Portugal. Det var totalt litt over 100 deltakere (barn/unge og voksne fagpersoner) i de inkluderte studiene: Tre av de seks studiene inkluderte barn og unge, to studier inkluderte ungdommer og voksne fagpersoner, og én studie inkluderte kun voksne fagpersoner. Alle studiene undersøkte erfaringer med eller opplevelser av ulike tilbud og praksiser ved akuttplassering av barn og unge i institusjon. En studie undersøkte også forekomsten av ulike karakteristika ved barna og institusjonen. Det var imidlertid ulike tema vurdert i hver studie: prosesser i forkant av akuttplassering, unges medbestemmelse i akuttplassering, unges opplevelse av akuttplassering samt opplevelse av kontakt med sosialtjenesten, rammeverk for akuttplassering, samordning av tjenestetilbudet ved akuttplassering.
Det var få fellestrekk mellom tema i de inkluderte studiene, men i studienes resultater fremgår det likevel at mange barn og unge opplevde akuttplasseringen som en viktig pause fra konfliktfylte situasjoner i hjemmet. Flere barn og unge i studiene uttrykte ønske om mer forutsigbarhet, deltakelse og medbestemmelse i beslutninger – både forut, under og etter en akuttplassering. De uttrykte også ønske om autonomi, oppfølging etter plassering og tillitsfulle relasjoner til ansatte. Noen ansatte og fagpersoner i studiene ga uttrykk for at mangel på forskningskunnskap er en barriere for å fatte velinformerte beslutninger om plassering og de opplevde samordning av tjenester som nyttig. De mente det var fordeler med gode strukturelle rammebetingelser ved akuttplassering, slik som velfungerende samarbeid med familiene og andre tjenestetilbud, tilstrekkelig opplæring, klare retningslinjer og fagprosedyrer og et tilstrekkelig antall kompetente ansatte på jobb.
Diskusjon
Det fins begrenset forskning som omhandler akuttplassering av barn og unge til institusjon, men de seks studiene vi oppsummerte gir oss noen begynnende antydninger om hva barn/unge og fagpersoner vurderer som viktig. Både barn/unge og voksne fagpersoner trakk frem manglende tilbud og oppfølging av de unge etter at den akutte plasseringen til institusjon hadde funnet sted. Det kan synes som at barnevernstjenestene og akuttinstitusjoner er mest opptatt av å fjerne den unge fra vanskelige forhold i den akutte fasen, og at institusjonen blir et oppholdssted der mange ikke får dekket omsorgsbehovet i tilstrekkelig grad. Noen av studiene hadde funn som antydet mistro, kulturelle misforståelser og høyt konfliktnivå mellom barnevern og familien. Mistillit og mistro kan tenkes å påvirke hvor mottakelige barn, unge og familien er for hjelp under opphold i akuttinstitusjon, samt påvirke hvordan de opplever nytteverdien av oppholdet.
Resultatene indikerte noen forskjeller mellom hva de unge og de voksne fagpersonene beskrev i intervjuene. Ungdommene rapporterte i hovedsak om opplevelsene sine rundt det å bli tatt ut av hjemmet, omsorgen de mottok på institusjonen og oppfølgingen av barneverntjenesten etter plasseringen har funnet sted. Ansatte på sin side pekte på problemer med de strukturelle rammene rundt plassering. Utifra resultatene i de inkluderte studiene kan det synes som at det er forbedringspotensial ved flere aspekter rundt akuttplassering, både når det kommer til samarbeid, tilrettelegging av tiltak, klare retningslinjer og større involvering av ungdommene med hensyn til beslutningene som fattes.
Omfanget av forskning som undersøker akuttplassering av barn og unge til institusjon er begrenset. Vi fant ingen studier som undersøkte effekt av tiltak gitt til barn og unge eller undersøkte sammenhenger mellom ulike variabler – slik som ulike tiltak og utfall hos barn og unge ved akuttplassering til institusjon. Vi fant kun et fåtall studier som undersøker barn og unges erfaringer og opplevelser av akuttplassering til institusjon. Det er imidlertid en overvekt av studier utført i Skandinavia (Norge og Sverige) som har undersøkt tilbud og praksiser ved akuttplassering til institusjon og funnene i denne kartleggingsoversikten er med det svært relevant for en norsk kontekst.
Konklusjon
Målet med denne kartleggingsoversikten var å skaffe en oversikt over forskningskunnskapen om ulike praksiser (strategier, tilnærminger, tilbud, metoder, tiltak, o.l.) ved akuttplassering av barn og unge i institusjon. Vi fant at omfanget av slik forskning er begrenset. Funnene i studiene tyder i all hovedsak på at akuttplassering kan gi barn og unge en pause fra en konfliktfylt hjemmesituasjon og tidligere problemer; mangel på evidens kan for mange ansatte være en barriere for å fatte velinformerte og kunnskapsbaserte avgjørelser om plassering; samordning av tjenester kan for ansatte oppleves som nyttig. Til slutt, for flertallet av barn og unge kan det se ut som at de ønsker mer forutsigbarhet, deltakelse og medbestemmelse i beslutninger, både forut for, under og etter en akuttplassering. I denne kartleggingsoversikten er det få inkluderte studier, med få deltakere, og vi har ikke undersøkt studienes metodiske kvalitet, syntetisert resultatene eller vurdert tillit til den samlede dokumentasjonen. Tolking av studienes resultater må derfor gjøres med forsiktighet. | |
