| dc.description.abstract | Om rapporten
Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet fra 27. januar til 16. februar 2020 på oppdrag fra Nordland fylkes¬kommune.
Områdene som blir dekket i denne rapporten inkluderer blant annet tilgang til tjenester og fasiliteter, helserelatert atferd, ulykker, nedsatt funksjonsnivå, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø, psykiske plager og aspekter av livskvalitet.
Vi analyserer slike forhold mot kjønn, alder, utdanning og region innen fylkene. Vi presenterer også resultater for Nordland som helhet sammenlignet med de fylkene som tidligere har gjennomført undersøkelsen.
Vi diskuterer også ulike problemer knyttet til representativitet og frafall. Disse problemene må en ta høyde for når en skal vurdere funnene som blir presenterte i rapporten.
De resultatene som presenteres gir bare et første, nokså beskrivende bilde av det som ligger av informasjon i dette datamaterialet. Data vil bli gjort tilgjengelige for Nordland fylkeskommune samt for aktuelle forskningsmiljø, blant annet lokalt i Nordland.
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet vil lage en egen rapport som er basert på data fra den delen av spørreskjemaet som omhandler aspekter ved kultur og språk blant de med samisk, kvensk eller norskfinsk bakgrunn.
Utvalget som ble invitert til å være med omfattet voksne fra 19 år og oppover. Av alle som ble invitert til å delta i undersøkelsen, var det 46,5 prosent som svarte på skjemaet. Blant de 24 222 som svarte var det 53,3 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen var 49,6 år.
Nesten halvparten (45,4 prosent) oppga at de hadde utdanning fra høgskole eller universitet. Personer med utdanning fra høgskole eller universitet er overrepresenterte blant de som deltok i undersøkelsen. Vi har også en underrepresentasjon av unge menn og eldre av begge kjønn. I denne rapporten har vi vektet ned de kommunene der vi oversamplet, men vi har ikke gjort noen populasjonsvekting for å kompensere for skjevheter relatert til alder og utdanning.
I analysene av data skiller vi mellom syv regioner i Nordland: Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Salten, Helgeland, Indre Helgeland og Sør-Helgeland.
I analysene der vi sammenligner regioner, justerer vi statistisk for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tall. Analysene av sammenhenger mellom alder og utfallsvariabler blir gjort separat for menn og kvinner. Det samme gjelder sammenhengene mellom utdanningsnivå og utfallsvariabler , men her justeres det for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt de som er under utdanning er her tatt ut av analysene.
Prosentdelen som oppgir at de har utdanning på universitets- eller høgskolenivå er klart høyere blant kvinner enn blant menn i dette utvalget Nordland (50,7 og 39,9 prosent) (vektede tall). En tilsvarende kjønnsforskjell, noen ganger litt større, andre ganger litt mindre, finner vi i alle regionene i fylket.
Nordland sammenlignet med andre fylker
Undersøkelsen i Nordland 2020 ble gjennomført med et revidert skjema som ble utarbeidet våren 2018, og som senere ble utvidet ved at en la inn spørsmål om livskvalitet. På til sammen 46 utfallsvariabler sammenligner vi med tall fra undersøkelsene som ble gjennomført i Troms og Finnmark våren 2019 og i Agder høsten 2019. På 21 av utfallsvariablene kan vi sammenligne også med undersøkelser gjennomført i Hordaland 2018 og i Sogn og Fjordane våren 2019.
I sum skiller ikke Nordland seg ut særlig mye fra andre fylker, hverken samlet sett eller på enkeltvariabler. Vi skal likevel peke på noen mindre forskjeller mellom fylkene.
Andelen som spiser fisk minst en gang per uke er noe høyere i Nordland enn i de fylkene der vi tidligere har gjennomført fylkeshelseundersøkelser.
Få av utfallsvariablene som handler om egenrapportert helse, skade eller funksjonsevne varierer noe særlig over fylker. På noen punkter var tallene for Nordland nokså like tallene for Troms/Finnmark, men litt mindre gunstige enn for Hordaland, Sogn og Fjordane og Agder. Det gjelder andel som rapporterte om god eller svært god helse, andel som rapporterte om god eller svært god tannhelse (Hordaland og Sogn og Fjordane ikke med i sammenligningen), og andel som svarte at det var mer enn to år siden de var hos tannlege eller tannpleier.
Nordland fylke skiller seg lite fra andre fylker på psykiske plager og livskvalitet. Unntaket er tilfredshet med tilværelsen der tallene er litt lavere enn i de tre fylkene sørpå og omtrent tilsvarende tallet for Troms/Finnmark.
Nærmiljøene oppleves litt tryggere i Nordland (og Troms/Finnmark) enn i Agder. Nordland skiller seg svært lite fra andre fylker på opplevelsen av støy i hjemmet og opplevelse av husholdningens økonomiske situasjon.
Forskjeller mellom regionene i Nordland
Internt i Nordland fylke er der stor variasjon når det gjelder tilgang på offentlig transport. Best ut kommer Salten. De to regionene som kommer dårligst ut er Sør-Helgeland og Vesterålen. Sør-Helgeland har lave tall på flere av de utfallsvariablene som dreier seg om tilgang på tjenester og fasiliteter.
I Sør-Helgeland var det en lav andel som drakk alkohol minst to ganger per uke. Vesterålen og Lofoten hadde lave andeler som snuste daglig. Indre Helgeland hadde høye prosenter på det å drikke alkohol minst to ganger per uke og på episodisk høyt forbruk av alkohol.
Salten kom på noen punkter godt ut av sammenligningen over regioner. Dette gjelder andelen som rapporterte at de hadde svært god eller god helse (høy andel), andelen som rapporterte at de hadde svært god eller god tannhelse (høy andel), og andelen som oppgav at det var mer enn to år siden de var hos tannlege (lav andel). Andelen som rapporterte at de hadde svært god eller god tannhelse var spesielt lav i Sør-Helgeland.
Regionene innen fylket skiller seg ikke nevneverdig fra hverandre på de målene som hadde med psykiske plager og livskvalitet å gjøre.
Blant regionene i Nordland kom Helgeland mest positivt ut på Trivsel i nærmiljøet, Trygghet på stedet og Stedstilhørighet. Forskjellene til flere av de andre regionene var imidlertid små.
Blant de som bor i Ofoten var det relativt høye andeler som opplevde støy hjemme fra trafikk eller fra andre kilder. I Salten var det en høy andel som rapporterte at de var plaget av støy hjemme fra andre kilder enn trafikk.
Kjønnsforskjeller
Kvinnene skårer litt høyere enn mennene på «Engasjement» og en litt høyere andel blant kvinnene enn blant mennene rapporterte at de deltok i «Andre aktiviteter» (ikke-organiserte). Blant de som er 70 år eller eldre er det særlig kvinnene som deltar i organiserte og andre aktiviteter.
Kvinner kommer bedre ut enn menn på nokså mange utfallsmål som handler om helserelatert atferd. Høyere andeler blant kvinner enn blant menn oppgir at de sjelden eller aldri drikker sukkerfri brus eller leskedrikk, spiser frukt eller bær daglig og spiser grønnsaker daglig. Lavere prosenter blant kvinner enn blant menn sier de bruker snus daglig, drikker alkohol minst to ganger i uken og har et episodisk høyt forbruk av alkohol. På andre områder fant vi svært små eller ingen kjønnsforskjeller.
På noen av utfallsvariablene som handler om egenrapportert helse, skade eller funksjonsevne fant vi kjønnsforskjeller. En høyere andel kvinner enn menn rapporterte om helseproblemer som i stor grad påvirker hverdagen. En høyere andel kvinner enn menn mente at de hadde god tannhelse og det var en høyere andel menn enn kvinner som ikke hadde vært til tannlege siste 2 årene. En høyere andel menn enn kvinner rapporterte at de hadde blitt utsatt for skade siste 12 månedene.
Kvinner skårer gjennomsnittlig høyere enn menn på psykiske plager og på negative følelser (negativ affekt) og en langt høyere andel blant kvinner enn blant menn svarte at de var veldig mye eller ganske mye plaget av søvnproblemer. Den klart høyeste andelen med høy skår på psykiske plager fant vi blant kvinnene i den yngste aldersgruppa (18-29 år).
Målt på en skala fra 0-10 kom mennene ut med høyere skår enn kvinnene på «Trygg på stedet». Derimot kom kvinnene ut med høyere skår enn mennene på «Gjensidig positive sosiale relasjoner».
Der var ingen nevneverdig forskjell mellom menn og kvinner når det gjaldt opplevelsen av støy hjemme. Andelen som rapporterte at det var vanskelig å få pengene til å strekke til var også temmelig lik for kvinner og menn.
Alder
På de fleste områder øker tilfredsheten med tjenester og fasiliteter med alderen. I en del tilfeller finner vi at den helserelaterte atferden blir sunnere med høyere alder (kosthold, andel som er moderat fysisk aktive, røyking, snus). Andelen som rapporterte at det var mer enn to år siden de var hos tannlegen synker med økende alder helt til og med nest høyeste aldersgruppe. Sammenhengene er til dels sterke. Andel som rapporterte at de hadde god eller svært god helse synker forbausende svakt med alderen både blant kvinner og menn.
Andel som drikker alkohol minst to ganger i uka øker med alderen (inntil 60-69). Andel dagligrøykere er høyest blant de som befinner seg midt i livet. Høyest andel som har fedme finner vi i de to midterste aldersgruppene. Andel som rapporterte at de hadde god eller svært god helse synker overraskende lite med alderen både blant kvinner og menn.
Det kanskje mest forbausende funnet i fylkeshelseundersøkelsene er sammenhengen mellom psykiske plager og alder. Jo høyere aldersgruppe, desto lavere skår. Sammenhengene er sterke. Også positiv affekt, det å være fornøyd med livet og det å oppfatte livet som meningsfullt stiger nokså sterkt med alderen. De yngste har den høyeste andelen som plages av søvnproblemer.
På de fleste utfallsmål som sorterer under overskriften Sosial interaksjon og sosial kapital blir tallene gunstigere med stigende alder. Dette gjelder trivsel, trygghet i nærmiljøet, trygghet på stedet, tillit til andre og stedstilhørighet. Ensomheten synker med alderen, men flater ut fra nest eldste (60-69 år) til eldste (70+) aldersgruppe. Det er blant de yngste kvinnene (18-29 år) vi finner den laveste andelen som føler seg trygge i nærmiljøet. Det å være sammen med gode venner ukentlig er høyt blant de yngste, faller deretter sterkt og øker så med økende alder.
Jo eldre, desto lavere andeler plages av støy hjemme. Andel som rapporterte at det er vanskelig for husholdningen å få pengene til å strekke til synker kraftig med alderen.
Når en skal vurdere sammenhengene mellom alder og utfallsmål, er det viktig å ta i betraktning at vi har et stort frafall av eldre som ikke er registrert med digital kontakt-informasjon i Kontakt- og reservasjonsregisteret. Dersom disse eldre skiller seg fra de som deltar i undersøkelsen ved for eksempel å ha dårligere helse eller mer negativ helserelatert atferd, vil vi sannsynligvis ha tegnet et litt for positivt bilde av situasjonen i de eldste gruppene.
Utdanning
Jo høyere utdanningsnivå, desto høyere skår på «Engasjement» og jo høyere andel deltar i organiserte og til en viss grad også uorganiserte aktiviteter. I en del tilfeller finner vi at den helserelaterte atferden blir sunnere med høyere utdanning (kosthold, andel som er moderat fysisk aktive, røyking, snus). Et unntak er andel som drikker alkohol minst to ganger i uka, som øker med utdanningsnivå. Et annet unntak er det episodisk høye alkoholforbruket, som ikke har sammenheng med utdanning. Antall timer stillesitting per dag er høyest blant de som har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå.
Når det gjelder selvrapportert helse, skader og funksjonsevne blir det meste bedre med økende utdanningsnivå:
Andel som rapporterte at de hadde god eller svært god helse stiger sterkt, andel som rapporterte at de har helseproblemer som i stor grad påvirker hverdagen synker sterkt, andel som svarte at de har god eller svært god tannhelse stiger sterkt og andel som rapporterte at det er mer enn to år siden de var hos tannlegen synker nokså sterkt med økende utdanning. Andelen som rapporterte at de hadde vært utsatt for skade i løpet av de siste 12 månedene er noe lavere blant de som har minst 4 års utdanning fra høgskole eller universitet. Andelen som svarte at de har stor grad av funksjonsnedsettelse på grunn av skade synker relativt kraftig med økende utdanning. Når det gjelder psykiske plager og aspekter ved livskvalitet, blir så å si alt bedre med lenger utdanning: Nedgang i psykiske plager, negativ affekt og søvnproblemer, økning i positiv affekt, tilfredshet med livet og det å finne tilværelsen meningsfylt. Under sosial interaksjon og sosial kapital finner vi at alt som varierer systematisk går i favør av de med høy utdanning: Sosial støtte, trygghet i nærmiljøet, trygghet på stedet og gjensidig positive sosiale relasjoner stiger alle med utdanningsnivå. Opplevelsen av ensomhet synker.
Jo høyere utdanning, desto lavere er andelen som rapporterer om støy hjemme fra trafikk.
Alt i alt bekrefter de funnene vi har gjort i undersøkelsen i Nordland det vi vet fra tidligere om forholdet mellom helse og utdanning. Jo høyere utdanning, desto bedre er situasjonen både med hensyn til helse og helsedeterminanter.
Viktige forbehold
Når vi både i dette sammendraget og i teksten for øvrig har karakterisert tallene for undergrupper som «høye» eller «lave» eller som «positive» eller «mindre positive», dreier det seg hele tiden om sammenligninger med gjennomsnittene på tvers av grupper. Tallene for andel som spiser frukt eller bær hver dag i en bestemt region kan for eksempel karakteriseres som høye. Men så lenge tallet ligger langt under 100 prosent, er det selvsagt for lavt. Alle vurderingene er med andre ord relative og ikke normative.
Deltakelsen i undersøkelsen var, som allerede nevnt, på 46,5 prosent. Dette er et godt resultat sammenlignet med andre undersøkelser av tilsvarende type, og det er litt høyere enn det en har klart å oppnå i de fylkene som tidligere har gjennomført undersøkelsen. At under halvparten av alle inviterte deltok, skaper likevel en del usikkerhet omkring resultatene. Bare resultater som er nokså klare, eller som inngår i konsistente mønstre av resultater, er det grunn til å legge vekt på. | |
