| dc.description.abstract | Hovedbudskap
• Basert på legebesøk for influensalignende sykdom (ILS), begynte 2019-20-sesongens influensautbrudd i uke 52. Influensatoppen ble nådd i uke 8 og utbruddet nådde kun lavt nivå, noe som indikerer at utbruddet var mildere enn normalt.
• Influensautbruddet fikk en uvanlig brå slutt, noe som kan forklares med at tiltakene som ble iverksatt mot covid-19-pandemien også hadde effekt på forekomsten av influensavirus. Siden påsketider var det i realiteten slutt på sirkulasjon av influensavirus, helt ulikt tidligere sesonger.
• Nivået av ILS for siste halvdel av utbruddet er usikkert som følge av covid-19-relatert endret legesøkning. Med denne usikkerheten i mente, var sesongens influensautbrudd over i uke 14 med en varighet på 14 uker, mot 12 uker i gjennomsnitt.
• Data om immunitet i befolkningen sensommeren 2019 indikerte at det var bra beskyttelse mot aktuelle varianter av influensa A(H1N1) og mot én av to A(H3N2)-varianter. Mot den andre A(H3N2)-hovedvarianten (gruppe 3C.3a, representert ved sesongens H3N2-vaksinestamme) var det svakere immunitet. Det var også bra immunitet mot influensa B/Yamagata-virus, men mye dårligere mot B/Victoria-virus. Disse målingene var gjort før høstens vaksinasjon som vil ha styrket immuniteten ytterligere.
• Det ble gjennomført rundt 260 000 tester for influensa i Norge, hvorav 15 910 (6%) fikk påvist infeksjon.
• Det var ingen klar dominans av influensavirus denne sesongen. Influensa A (H3N2) virus var vanligst og utgjorde ca. 50% av påvisningene. Influensa B-Victoria utgjorde 28% av påvisningene og H1N1 19%. Bare 4% av tilfellene var influensa B-Yamagata denne sesongen.
• De fleste H3N2 virusene tilhørte den genetiske undergruppen 3c.21ab som bærer T131K substitusjonen i HA1 og som er mer lik viruskomponenten for den sørlige halvkule enn den var H3 komponenten i sesongvaksinen for den nordlige halvkule. De fleste H1N1 virusene tilhørte den genetiske undergruppen 6B.1A og ut av B-Victoria virusene dominerte den relativt ny oppståtte trippel-delesjonsvarianten fullstendig. B-Yamagata virusene var alle clade 3 virus med få endringer.
• Basert på ILS, var aldersgruppen 5-14 år hardere rammet denne sesongen enn ved de fleste av sesongene i nærmeste fortid. Aldersgruppene 0-4 år, 15-64 år og 65 år og eldre var i mindre grad rammet denne sesongen.
• Antall influensaassosierte sykehusinnleggelser (ca. 3000), ICU-innleggelser (123) og dødsfall (ca. 50) var lavere enn normalt.
• I sesongen 2019-20 ble det nok en gang distribuert flere doser sesonginfluensavaksine enn i noen tidligere sesong. Totalforbruket for hele Norge er estimert til i overkant av 1 million doser, som utgjør en økning på nær 150 000 doser fra året før, og tilsvarer en vaksinasjonsdekning i befolkningen på 19 %.
• Estimater for vaksinasjonsdekningen hentet fra spørreundersøkelser fra SSB indikerer at omtrent 40 % av risikogruppene tok vaksinen sist sesong. Vaksinasjonsdekningen er høyere blant eldre (48 % blant personer >=65 år) enn blant yngre personer i risikogruppene (29 % blant personer 16-64 år).
• Vaksineeffekten har i denne sesongen, som i tidligere sesonger, variert avhengig av virustype og hvilken gruppe man ser på. Interimstudier fra tidlig i sesongen viser gjennomsnittsestimater mot A(H1N1) fra 45-75 %. Flere studier på A(H3N3) viste ikke signifikant effekt; for de øvrige lå effekten rundt 60 %, mens effekten mot influensa B(Victoria) lå rundt 60-80 %. | |
