| dc.description.abstract | Innledning
Denne rapporten presenterer de norske resultatene fra EMIS-2017, en internettbasert tverrsnittsundersøkelse blant msm i 50 land i 2017.
EMIS-2017 hadde som overordnet mål å øke kunnskapen om msm sin seksuelle helse, psykiske helse, risikoatferd, rusbruk, sosiale støtte og bruk av helsetjenester for å bedre kunne iverksette forebyggende tiltak.
Metode
Dette er en tverrsnittsundersøkelse blant msm som ble rekruttert gjennom nasjonale og internasjonale kilder via annonsering på blant annet sosiale medier, websider og datingapper. Det internettbaserte spørreskjemaet var tilgjengelig fra 18. oktober 2017 til 31. januar 2018 (totalt 15 uker). Det var fem kategorier av basisspørsmål: sosiodemografisk informasjon, helseutfordringer, risiko- og beskyttende atferd, behov og tiltak. De aller fleste spørsmålene skulle besvares ved bruk av avkryssingsboks. Et par spørsmål var åpne og skulle besvares med egendefinert tekst. Analysen for denne rapporten er deskriptiv.
Resultat
2982 respondenter oppga at de bodde i Norge, hvorav vi analyserte svarene fra 2728 (91 %). Vi inkluderte ikke respondenter som ikke møtte inklusjonskriteriene eller som ga avvikende svar. Av de 2728 respondenter var 53 % under 35 år, og 53 % hadde fullført utdannelse på høgskole eller universitetsnivå. Relativt til folketallet hadde Østlandet flest deltakere, mens Sørlandet hadde færrest. De fleste av respondentene bodde i større byer. Personer født i lavinnkomstland deltok i svært liten grad i undersøkelsen (5 %). Syttini prosent av respondentene svarte at de så på seg selv som homofile, og 50 % beskrev sin sivilstatus som singel.
Psykisk helse og smittsomme sykdommer
• Åtte prosent viste tegn til angst eller depresjon. Dette resultatet er i samsvar med resultat for menn i den generelle befolkningen.
• Nitten prosent viste tegn til problematisk alkoholforbruk.
• 130 menn (5 %) opplyste at de lever med hiv. De aller fleste (92 %) svarte at de ikke hadde målbar virusmengde ved siste hivsjekk.
• De hyppigste seksuelle overførbare infeksjoner diagnostisert i løpet av det siste året var gonoré (4 %) og klamydia (4 %).
• Tre prosent hadde noen gang blitt smittet med hepatitt A eller hepatitt B og kvittet seg med viruset. Tjuefem personer (1 %) hadde noen gang blitt diagnostisert med hepatitt C.
Risiko- og beskyttende atferd
• Blant de som rapporterte å ha hatt samleie med ikke-fast partner siste året, oppga 66 % å ha hatt samleie uten kondom. Ubeskyttet samleie med ikke-fast partner var vanligst blant de som hadde blitt diagnostisert med gonoré det siste året, de som lever med hiv, eller de som hadde brukt illegale rusmidler.
• Blant de som rapporterte å ha hatt samleie med ikke-fast partner siste året, hadde 46 % hatt ubeskyttet samleie med en ikke-fast partner som de ikke kjente hivstatus til.
•75 prosent av respondentene mente at sexen de hadde alltid var så sikker som de ønsket, og 83 prosent svarte at det var enkelt å si 'nei' til sex de ikke ville være med på.
• I løpet av siste året hadde nesten alle drukket alkohol, halvparten hadde brukt tobakksprodukter, 23 % brukt poppers, 17 % potensmidler og 9 % beroligende legemidler. Menn som lever med hiv, eldre, personer med flere ikke-faste partnere, og menn diagnostisert med gonoré i løpet av det siste året hadde høyere forbruk av poppers og potensmidler enn andre.
• Siste året hadde 23 % brukt illegale rusmidler. Bruk av illegale rusmidler var vanligst hos menn som bodde i Oslo og Akershus, hadde flere ikke-faste partnere det siste året, hadde blitt diagnostisert med gonoré det siste året eller lever med hiv. Fem prosent var bekymret for eget bruk av illegale rusmidler.
• Syv prosent svarte at siste gang de brukte stimulerende rusmidler for å øke den seksuelle nytelsen (mer intens eller vare lenger) var i løpet av det siste året, med 3 % i løpet av den siste måneden.
• Én prosent (n=25) hadde injisert dopingmidler siste året. Enda færre (n=12) hadde injisert rusmidler siste året. Blant de som hadde injisert doping- eller rusmidler i løpet av siste året (n=36) hadde fem brukt urent injiseringsutstyr.
• Ti prosent hadde noen gang forsøkt å få tak i PrEP. Andelen som noen gang hadde forsøkt å få tak i PrEP var høyest blant de mellom 25 og 44 år, de som bodde i større byer, og de som hadde hatt flere ikke-faste partnere det siste året. Fem prosent hadde noen gang tatt PrEP. PrEP ble gratis tilgjengelig i Norge ni måneder før spørreundersøkelsen startet.
• Blant alle respondenter som ikke lever med hiv hadde 5 % noen gang forsøkt å få tak i PEP, hvorav 58 % hadde tatt minst én behandling og 30 % fikk ikke tak i det.
• Nesten halvparten hadde fullførte vaksineringen mot hepatitt A (45 %) og B (49 %).
Sosial støtte, sjikane og overgrep, og internalisert homonegativitet
• Behov for sosial støtte, felleskap og gruppetilhørighet var i stor grad ivaretatt.
• I løpet av det siste året hadde 24 % av respondentene blitt stirret på eller truet, 17 % hadde blitt utsatt for verbale overgrep og 2 % hadde blitt utsatt for slag, spark, eller juling fordi noen visste eller antok at han er tiltrukket av menn. Yngre menn var mer utsatt for alle former for overgrep. Respondenter som lever med hiv opplevde ikke mer overgrep enn respondenter som ikke lever med hiv.
• Respondentene selvrapporterte svært lav internalisert homonegativitet.
Kunnskap om hiv, seksuelt overførbare infeksjoner, hepatitt og PEP/PrEP
• Det var generelt høy kunnskap om hvordan hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner smitter. Kunnskapsnivået om forhold rundt hepatittsykdom var noe lavere.
• PrEP er mer kjent blant respondentene sammenlignet med PEP. Førtiåtte prosent mente at de kunne få tak i PEP dersom de skulle trenge det, og 38 % av respondentene svarte at det var sannsynlig at de vil bruke PrEP.
• Halvparten visste hvor de kunne gå for å bli vaksinert mot hepatitt A og B.
Tiltak i helsetjenesten
• Resept på PrEP ble i hovedsak skrevet ut av poliklinikk/spesialist (ikke innlagt som pasient) (69 %), og allmennpraktiker/fastlege (28 %). De fleste fikk PrEP tablettene fra et apotek (47 %) og/eller sykehus/poliklinikk/spesialist (43 %).
• 24 prosent hadde aldri mottatt resultatet av en hivtest. Andel som hadde mottatt svaret på en hivtest det siste året var høyest blant de som var åpne homofile, hadde hatt samleie med flere ikke-faste partnere det siste året, og/eller var bosatt i større byer og på Østlandet.
• Den siste hivtesten hadde flest tatt hos en allmennpraktiker/fastlege (38 %), helsestasjon eller drop-in (ikke sykehus) (30 %) eller poliklinikk/spesialist (ikke innlagt som pasient) (20 %).
• 69 prosent var fornøyde med støtten og informasjonen de fikk da de sist testet seg.
• Av respondenter som lever med hiv (n=130), 64 % var fornøyd eller svært fornøyd med støtten og informasjonen de fikk av helsepersonell ved diagnosetidspunktet. 25 prosent (n=32) var enten misfornøyd eller svært misfornøyd med støtten og informasjonen de fikk.
• 97 prosent av respondentene som lever med hiv hadde vært hos helsetjenesten i løpet av det siste året for å sjekke hivinfeksjonen sin.
• 72 prosent av respondentene sa at de hadde noen gang testet seg for en seksuelt overførbar infeksjon annet enn hiv, og 25 % hadde aldri testet seg. Testing i løpet av det siste året var hyppigst blant de yngre, de som bodde i større byer og de som hadde hatt samleie med flere ikke-faste partnere det siste året. Åttifem prosent var helt sikker på at helsepersonell ved den siste testen for en seksuelt overførbar infeksjon visste at de har sex med menn.
• I de aller fleste tilfellene ved påvist gonoré eller syfilis hadde noen eller alle sexpartnere blitt varslet av helsepersonell eller pasient at de burde teste seg/få behandling.
• Noe over halvparten hadde noen gang fått tilbud om hepatittvaksinasjon i helsetjenesten, mens 38 % ikke hadde fått et slikt tilbud.
Siste sex med ikke-fast mannlig partner
• For 85 % var den siste seksuelle omgang med ikke-fast mannlig partner med én partner, og 59 % hadde ikke hatt sex med denne partneren tidligere. Den vanligste plassen å møtes første gang var gjennom en mobilapp som Grindr, Hornet og Romeo.
• Majoriteten kommuniserte ikke om egen hivstatus (55 %) eller PrEP-bruk (77 %) før eller mens de hadde sex.
• Omtrent halvparten hadde analt samleie (passiv og/eller aktiv) hvorav færre enn halvparten brukte kondom.
• 49 prosent hadde brukt alkohol eller tatt rusmidler siste gang de hadde sex med ikke-fast mannlig partner. Syv prosent hadde brukt et middel for å få og holde på ereksjonen. Bruk av illegale rusmidler var hyppigst i forbindelse med sex med flere enn én.
• På en skala fra én til ti om vurdering av den siste seksuelle opplevelsen, var medianverdien syv.
Sammenligning med EMIS-2010
EMIS-2017 er den andre EMIS-undersøkelsen gjennomført i Norge etter EMIS-2010. En større andel av respondentene i 2017 var 45 år eller eldre og i større grad i faste forhold enn i 2010. Det var for øvrig lite variasjon mellom utvalgene fra 2010 og 2017 med tanke på andre demografiske variabler. En sammenligning av resultatene fra EMIS-2010 og EMIS-2017 tyder på endringer i visse indikatorer i tiden mellom disse to undersøkelsene. For eksempel, en større andel respondenter har testet seg for hiv og andre soi i løpet av siste året, og en større andel respondenter som lever med hiv var på vellykket behandling i EMIS-2017. Videre forskning trengs for å undersøke om det har vært en ekte endring i resultatene mellom EMIS-2010 og EMIS-2017.
Begrensninger
EMIS-2017 er en anonym, lavterskel spørreundersøkelse, med selvrapportering online. Det er ikke sikkert at dette er et representativt utvalg av msm i Norge. Forskning har indikert at undersøkelser som EMIS er mest representative av homofil-identifiserte msm og de som er mer seksuelt aktive. Derfor kan resultatene av denne undersøkelsen ikke ukritisk tolkes som uttrykk for kunnskap, atferd, osv. blant alle msm i Norge. EMIS-2017 ble gjennomført i et stort antall land. Derfor er det begrensninger i demografiske data som ble samlet inn. Det er også begrensninger som ligger i selvrapporterte data (recall bias, social desirability bias). PrEP har vært tilgjengelig i Norge siden januar 2017. Derfor må alle resultat om PrEP tolkes som et øyeblikksbilde fra når EMIS-2017 ble gjennomført (oktober 2017 – januar 2018), og ikke som et bilde av PrEP bruk og kunnskap om PrEP blant msm i Norge i dag.
Anbefalinger
Menn som har sex med menn er fortsatt den mest utsatte gruppen for å smittes med hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. Resultatene fra EMIS-2017 viser at det pågår mye sex med ikke-faste partnere uten kondom blant msm i Norge, men også at det er store variasjoner mellom grupper. Det er viktig at det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant msm videreutvikles og målrettes ytterligere for å blant annet: øke kondombruk, bruk av PEP og PrEP, testaktivitet og vaksinasjonsdekning for hepatitt A og hepatitt B; motivere for bedre kommunikasjon og større åpenhet om hivstatus og PrePbruk før eller mens man har sex; sikre at personer som er nydiagnostiserte med hiv får nødvendig informasjon fra helsepersonell og tilgang til gode og effektive mestringstiltak; styrke innsatsen med rus- og skadereduserende tiltak, både når det gjelder alkohol og illegale rusmidler; og fortsette arbeidet for at lhbti personer skal kunne oppleve samfunnet som trygt og inkluderende.inn | |
