| dc.description.abstract | Cann2021-undersøkelsen er en representativ, landsomfattende undersøkelse gjennomført med 3 490 elever fra 34 videregående skoler i Norge. Studien omfattet både en nettbasert spørreundersøkelse for alle elevene og kvalitative intervju med en mindre gruppe av deltakerne. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i en skoletime for å sikre høy deltakelse, og 85 prosent av elever i deltakende klasser fylte ut spørreskjemaet i perioden februar-april 2021. I mai til oktober samme år ble individuelle kvalitative intervju gjennomført med 32 elever. Undersøkelsen kan ha direkte relevans for målrettet forebygging blant unge. Mange av spørsmålene er ikke tidligere stilt i norske undersøkelser. For de fleste faktorene fant vi statistisk signifikante forskjeller mellom ulike grupper av elever. Spesielt fant vi ofte forskjeller mellom dem som selv hadde erfaring med cannabisbruk og dem som ikke hadde det, men også ofte forskjeller mellom grupper basert på kjønn, alder, innvandrerbakgrunn, egenvurdert fysisk og psykisk helse og egenopplevd familieøkonomi. Forskjellene blir beskrevet mer detaljert i resultatkapitlet (3), mens utvalgte funn oppsummeres her.
CANNABISERFARINGER:
» En av fem elever rapporterte erfaring med bruk av cannabis, dvs. 20 % av elevene hadde brukt cannabis noen gang, 15 % siste 12 måneder og 6,2 % siste 30 dager. Blant dem som oppga bruk siste 12 måneder, hadde de fleste (56 %) brukt en til to ganger siste år. » Rapportert erfaring med cannabisbruk var noe høyere blant gutter, elever i 2. og 3. klasse, elever bosatt på Østlandet og i Nord-Norge, blant elever som vurderte familieøkonomien til å være under middels og blant elever som vurderte egen fysisk eller psykisk helse til å være dårlig/svært dårlig. » Elever med cannabiserfaring hadde brukt mange ulike typer cannabisprodukter. Selv om tradisjonelle varianter som hasj (86 %) og marihuana (58 %) fortsatt var mest vanlig, rapporterte nesten 30 % av elevene å ha drukket eller spist cannabisholdige produkter. Omtrent en av fire (23 %) hadde brukt e-sigaretter eller vape-penner (for eksempel av typen JUUL) for å innta rusmidlet og åtte prosent rapporterte om erfaring med syntetiske cannabinoider. » De fleste brukte cannabis sammen med venner for å slappe av (70 %) eller feste (57 %). Oppfatningen av cannabis som et rusmiddel for sosiale sammenhenger, der jointer sendes rundt mellom venner, må kanskje nyanseres noe da 23 % oppga å ha brukt cannabis alene for enten å slappe av, sove eller ruse seg. Blant dem som rapporterte å ha brukt cannabis mer enn to ganger siste 12 måneder, var det 44 % som oppga å ha brukt cannabis alene. » Blant dem som oppga cannabisbruk siste 12 måneder (n=508), rapporterte 8 % å ha brukt cannabis på skolen. Andelen var nesten dobbelt så høy (15 %) blant dem som hadde brukt cannabis mer enn to ganger siste 12 måneder.
KUNNSKAP:
» En stor del av unge i videregående skole oppga å være usikre på hvilke konsekvenser cannabisbruk kan ha, og mange manglet kunnskap om cannabisprodukter og deres egenskaper. Analysene av de kvalitative intervjuene bekreftet dette inntrykket. Mange elever svarte feil eller svarte “vet ikke” på ulike påstander om cannabisrelaterte forhold. » Mange elever (40 %) overvurderte hvor vanlig cannabisbruk er blant andre unge, og kun en av tre (31 %) kjente til at cannabis er blitt vesentlig mer potent enn tidligere. » En av tre visste at cannabisbruk kan gi akutt psykose, to av tre visste at bruken kan utløse eller forverre psykiske lidelser, og omtrent like mange visste at cannabis er mer skadelig for yngre enn eldre brukere. Elevene både undervurderte og overvurderte skadepotensialet til cannabis. » Bare litt over halvparten av elevene (55 %) syntes å ha korrekt informasjon om hva som ville skje dersom de ble tatt av politiet for bruk eller besittelse av små mengder cannabis.
MOTTATT OG SØKT INFORMASJON OM CANNABIS:
» Halvparten av elevene (49 %) oppga å ha mottatt informasjon om cannabis, uten selv å ha bedt om det. I denne gruppen oppga de følgende kilder: internett/sosiale medier (46 %), skole (45 %), foreldre (36 %), venner (39 %), helsepersonell (22 %), fagpersoner utenfor helsevesenet (28 %) eller andre voksne (18 %). I de kvalitative intervjuene var det særlig sosiale medier som TikTok, Instagram og Snapchat som ble trukket fram når ungdommene fortalte om hvor det dukket opp informasjon om cannabis, uten at de aktivt hadde søkt informasjonen. » Det var 35 % som selv hadde søkt informasjon og blant disse var internett/sosiale medier (70 %) og venner (53 %) de kildene som hyppigst ble oppgitt. » Samlet oppga 63 % å enten ha fått eller søkt informasjon om cannabis. Denne andelen var høyere blant elever med cannabiserfaring enn uten slik erfaring (84 % versus 57 %). Mer enn en av tre elever oppga med andre ord å ikke ha fått eller søkt informasjon om cannabis.
CANNABISRELATERT RISIKOOPPFATNING, FORVENTNING OG MOTIVASJON:
» Elevene vurderte hyppig bruk av cannabis som vesentlig mer risikofylt enn mer sporadisk bruk. For eksempel mente over 40 % at det å prøve cannabis en gang eller to ikke var skadelig for fysisk helse, mens 5 % mente det samme hvis en brukte cannabis hver helg. » Vurderingen av risiko forbundet med cannabisbruk varierte med kjønn og med egen cannabiserfaring. Jenter vurderte gjennomgående risikoen for negative konsekvenser som høyere enn det gutter gjorde. De uten cannabiserfaring vurderte risikoen som høyere enn dem som selv hadde brukt cannabis. Eksempelvis mente 19 % av elever med cannabiserfaring at bruk av cannabis hver helg ikke er skadelig for psykisk helse, mens fire prosent av elever uten cannabiserfaring mente det samme. » Både blant elever med og uten egen erfaring med cannabisbruk var det en betydelig andel som uttrykte positive forventinger til bruken: Halvparten (49 %) var enig i påstanden om at cannabis ville hjelpe en å slappe av, 38 % mente at bruken kunne bidra til å glemme bekymringer, 27 % mente det ville gjøre ting morsommere og 20 % støttet påstanden om at cannabis gjør ting hyggeligere. Disse andelene var høyere blant dem som hadde prøvd cannabis. » Egen helse (74 %), risiko for avhengighet (71 %), hensynet til foreldre (66 %) og ønske om å ikke gjøre noe ulovlig (64 %), var grunnene som hyppigst ble oppgitt for hvorfor elevene uten cannabiserfaring ikke brukte cannabis. » Ønsket om å ikke bli tatt av politiet (48 %), hensynet til foreldre (44 %), faren for avhengighet (41 %) samt prisen på cannabis (36 %), var de hyppigst oppgitte grunnene for å ikke bruke mer cannabis blant dem som allerede hadde cannabiserfaring.
TILGJENGELIGHET AV CANNABIS:
» Mer enn hver tredje elev (37 %) oppga at de enkelt kunne skaffe seg cannabis om de ønsket. » Nesten to av fem elever (39 %) var blitt tilbudt cannabis, uten at de takket ja til tilbudet. Blant dem som oppga at de aldri hadde brukt cannabis, var det en lavere andel som hadde blitt tilbudt (28 %) enn blant dem med egen cannabiserfaring (84 %). » Mange (71 %) hadde fått cannabis av kjente, spesielt blant dem som oppga å ha brukt rusmidlet bare 1-2 ganger siste 12 måneder (81 %). » Blant dem som hadde brukt cannabis mer enn to ganger siste år, oppga en av fire å ha kjøpt via sosiale medier og en av fire å ha kjøpt direkte (ansikt-til-ansikt) av ukjente. Kun to prosent oppga kjøp via internett (Darknet eller lignende). » En av sju hadde fått reklame eller tilbud om cannabiskjøp fra venner via internett eller sosiale medier. En litt høyere andel (18,5 %) hadde fått slike henvendelser fra personer de ikke kjente, og 12,5 % hadde mottatt reklame eller tilbud fra selgere eller produsenter.
NARKOTIKAPOLITIKK:
» Begrepene “avkriminalisering” og “legalisering” omfatter mange mulige utforminger av narkotikapolitikk, der lovgivning og håndhevelse kan variere mye innenfor hver av disse. Siden begrepene ikke er godt innarbeidet i språkbruken hos unge og ikke brukes entydig, er det utfordrende å undersøke holdningene til disse politikkformene i en spørreundersøkelse. Vi konkretiserte isteden to typer av narkotikapolitikk, og spurte om elevene syntes at cannabisbruk burde bli gjort straffefritt i Norge (dvs. bruk skulle ikke bli møtt med sanksjoner fra det offentlige) og om salg av cannabis burde bli gjort straffefritt. » Om lag en av tre (31 %) mente at cannabisbruk burde bli straffefritt. Nesten dobbelt så mange gutter som jenter ønsket en slik politikkendring (40 % versus 22 %). En større meningsforskjell (52 prosentpoeng) fantes mellom dem som selv hadde erfaring med cannabisbruk og dem som ikke hadde, dvs. 72 % versus 20 % var positive til straffefrihet for bruk. Mer enn en av fem var usikre på hva de mente om spørsmålet. » Andelen som var positive til straffefrihet for salg var lavere (23 %), mens “vet ikke”-kategorien var omtrent like stor (21 %). Igjen var en dobbelt så stor andel av guttene som jentene (30 % versus 15 %) positive til politikkendringen, og de med cannabiserfaring mer positive enn dem uten (58 % versus 13 %). For alle delgruppene er nivået på støtten til straffefrihet ved salg noe lavere enn for støtten til straffefri bruk av cannabis. » På direkte spørsmål om de syntes dagens cannabispolitikk burde endres, støttet 29 % en politikkendring. | |
