The collectivity of drinking cultures: is the theory applicable to African settings?

Abstract

Skog's theory of collective drinking behaviour implies that countries with a strict informal social control of drinking alcohol would not exhibit ‘collective displacement' of consumption (a linear association between population mean consumption and percentile values across the full range of the distribution), as do countries with less informal social control. This paper aimed to test this hypothesis by examining the alcohol consumption distributions in African countries with a strong informal control of alcohol. Design setting, participants and measurements Data on alcohol consumption from the World Health Organization's general population surveys in 15 African countries were aggregated and analysed with respect to skewedness and collective displacement of the distribution. Findings The distribution of consumption was strongly positively skewed, with 10-15% of the drinkers consuming more than twice the mean consumption. Therewas also clear evidence of a collective displacement of the consumption distribution, and the consumption mean was a strong predictor of the distribution percentile values across the full range of the distribution. Correspondingly, consumption mean predicted the prevalence of heavy drinkers. Conclusion The distribution patterns of alcohol consumption in African countries are consistent with those observed previously in industrialized countries. These findings seem to counter Skog's theory of collective drinking behaviour and support the universality of the observation that the prevalence of problem drinking is linked closely to mean consumption.

Andelen stordrikkere henger tett sammen med det totale inntaket av alkohol i befolkningen. Dette gjelder også for afrikanske land, ifølge en ny studie.

-Tidligere studier fra industrialiserte land har vist et klart mønster i alkoholforbruket: Jo høyere gjennomsnittsforbruket er i en befolkning, desto større er alkoholforbruket i alle konsumentgrupper og desto flere stordrikkere er det, forteller Ingeborg Rossow, forsker ved SIRUS.

Hvorfor er det slik? For vel 25 år siden lanserte forskeren Ole-Jørgen Skog en teori om den kollektive drikkekulturen som kan forklare dette, blant annet med utgangspunkt i betydningen av sosial påvirkning av drikkeatferd innenfor sosiale nettverk. Teorien er sentral og ofte sitert innenfor alkoholforskningen. Skog påpekte imidlertid at empirisk støtte for teorien var begrenset til befolkninger hvor alkoholbruk var utbredt og akseptert, og han antok at man ikke ville finne det samme mønsteret for alkoholforbrukets fordeling i befolkninger hvor den uformelle sosiale kontrollen av drikkeatferd er streng, som for eksempel av religiøse årsaker.

I en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Addiction har Ingeborg Rossow (SIRUS) og Thomas Clausen (SERAF) undersøkt gyldigheten av denne antakelsen, ved å undersøke alkoholforbrukets fordeling i 15 afrikanske land med streng uformell kontroll av drikkeatferd.

-Mønsteret i alkoholforbrukets fordeling i de 15 afrikanske landene vi har studert, ligner veldig på det som tidligere er observert i industrialiserte land, sier Rossow.

Også i de afrikanske landene var forbruket svært skjevfordelt; en liten andel - 10 til 15 prosent av de som drakk alkohol, konsumerte mer enn dobbelt så mye som det gjennomsnittlige forbruket. Og det var en nær sammenheng mellom gjennomsnittsforbruket og andelen storforbrukere. Funnene i denne studien står dermed i motsetning til Skogs antakelse.

Viktig for forebyggende tiltak -De nye funnene vil kunne være viktige i forbindelse med alkoholforebyggende arbeid, mener Rossow. Hvis disse landene innfører effektive forebyggingstiltak som retter seg mot alle som drikker alkohol, vil de sannsynligvis redusere både det totale alkoholforbruket og forekomsten av stordrikkere. Dermed reduseres antakelig også de alkoholrelaterte problemene, sier hun.