Barn og unges psykiske helse: Forebyggende og helsefremmende folkehelsetiltak. En kunnskapsoversikt

Abstract

Innledning Et stort antall barn og unge vil på ett eller flere tidspunkt i oppveksten oppleve å ha psykiske lidelser. For noen vil lidelsene vedvare over tid og inn i voksenlivet. God psykisk helse er en viktig ressurs i oppvekst, utdanning og inn i livet som ung voksen. Omfanget av psykiske lidelser og tilknyttet sykdomsbyrde gjør helsefremmende og forebyggende arbeid for å sikre barn og unges psykiske helse til et viktig satsingsområde. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet for å bedre barn og unges psykiske helse må foregå der barn og unge befinner seg, og de viktigste arenaene vil være utenfor helsetjenestene. For å nå målet om å gi et bredt og oppdatert kunnskapsgrunnlag for hva som kan gjøres for å fremme psykisk helse og forebygge psykisk uhelse hos barn og unge, har vi arbeidet langs to spor. Det ene sporet gir en kortfattet oversikt over sentrale offentlige tjenester i det forebyggende arbeidet. Denne oversikten har blitt til gjennom søk etter informasjon og diskusjon med fagpersoner, og har som mål å gi en kontekst for folkehelsearbeidet knyttet til barn og unges psykiske helse. Det andre sporet gir en oppdatert forskningsbasert kunnskapsoversikt over sentrale arenaer for tiltak og ulike typer tiltak. Metode Vi har brukt flere metodiske tilnærminger i arbeidet med denne rapporten. I omtalen av arenaer og sentrale offentlige tjenester har vi fått skriftlige bidrag av fagpersoner med kjennskap til de ulike temaene. For å finne kunnskap om effekt av tiltak har vi søkt etter eksisterende systematiske oversikter av helsefremmende og forebyggende tiltak for barn og unges psykiske helse. Vi har vurdert kvaliteten på alle identifiserte oversikter ved bruk av en sjekkliste og gjengitt hovedresultatene som har relevans for formålet med denne rapporten. I tillegg har vi søkt etter andre kilder og gjort supplerende søk for å få med mest mulig oppdaterte resultater. Vi gjennomførte et eget søk på effekter av mulige tiltak for å redusere sosiale ulikheter i psykisk helse blant barn og unge. Resultat Vi identifiserte 15 systematiske litteraturoppsummeringer som møtte kvalitetskriteriene vi satte for å bli inkludert i denne rapporten. Disse oppsummeringene dekket til sammen rundt 500 enkeltstudier med til sammen mer enn 150 000 deltagere. Over halvparten av de inkluderte oppsummeringene var av nyere dato og publiserte i 2016 eller senere. Flere av de inkluderte oppsummeringene omhandlet tiltak gjennomført i skolesammenheng. Studiene gir støtte til at depresjon og angst kan forebygges på kort sikt gjennom spesifikke tiltak i skolen. Effektene på langt sikt var mer usikre. Antall effektstudier i barnehager var langt lavere enn for skolen. Det finnes store mengder studier på tiltak for familier, mange av disse i grenseland mellom behandling og forebygging. To systematiske oppsummeringer av tiltak for å styrke foreldreferdigheter viste effekter for psykisk helse hos barna. Svært få av de oppsummeringene vi fant hadde et helsefremmende fokus. Vi fant få studier som direkte omhandlet effekten av tiltak for å utjevne sosiale forskjeller i psykisk helse blant barn og unge. Forskningen gir likevel grunnlag for å peke på lovende tiltak, først og fremst tiltak relatert til barnefamiliers økonomi, barnehager av god kvalitet og program for bedre foreldreskap (parenting) og tiltak for å bedre foreldres psykiske helse. Flere av de systematiske kunnskapsoppsummeringene som ble inkludert i denne rapporten konkluderer med at risikoen for systematiske skjevheter i de aller fleste primærstudiene kan ha påvirket effektestimatene. Dette reduserer i forlengelsen kvaliteten på dokumentasjon som presenteres i denne rapporten. Diskusjon Det er behov for mer og bedre forskning på hvilke tiltak som er effektive for å forebygge psykiske lidelser og fremme psykisk helse hos barn og unge. Den internasjonale oppsummerte litteraturen understøtter at det er mulig å forebygge psykiske lidelser og fremme psykisk helse, og gir en pekepinn på ulike modeller og prinsipper det kan jobbes etter for å oppnå dette. Det er likevel et klart behov for flere primærstudier av høy kvalitet og tilstrekkelig utvalgsstørrelse som kan belyse problemstillinger rundt effekter over tid og effekter i ulike grupper. Konklusjon Det forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot barn og unges psykiske helse favner over en rekke aktører og arenaer. Det foreliggende kunnskapsgrunnlaget gir grunn til optimisme når det gjelder muligheten for å forebygge psykiske lidelser, særlig angst og depresjon, gjennom målrettede tiltak. Det trengs likevel videre kunnskapsutvikling om hvordan dette best skal gjøres og tilpasses norske forhold og hvordan unike forebyggende tiltak og helsefremmende arbeid virker sammen for å bedre psykisk helse hos barn og unge i Norge. Rapporten er svar på en bestilling fra Helse- og omsorgsdepartementet om å oppdatere rapporten Bedre føre var - Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger fra 2011.