| dc.description.abstract | Bruk av antivirale midler
Salget av antivirale medikamenter fortsetter å øke målt i definerte døgndoser (DDD). Kostnadene for antiinfeksiøse agens for systemisk bruk (ATC gruppe J) har også økt de seneste år, men i mindre grad etter 2016. Introduksjon av nye antiviralia for behandling av HCV infeksjon har influert sterkt på de økte kostnadene, men prisreduksjon på noen av disse medikamentene har gitt mindre økning i kostnader sammenlignet med økning i salg. For hiv-medikamenter har salget målt i antall DDD vært relativt stabilt de siste årene, men det har vært en dreining fra medikamenter med ett virkestoff til kombinasjonspreparater.
Influensavirus
Som i forrige sesong, ble det i 2017/18-sesongen ikke påvist influensavirus med resistens mot oseltamivir eller zanamivir. De få H1N1-virus som sirkulerte denne sesongen, videreførte dermed ikke den resistensen som ble påvist på slutten av 2015/16-sesongen. Alle sirkulerende influensavirusgrupper er for tiden resistente overfor adamantaner, og FHI har derfor sluttet å teste rutinemessig for adamantanresistens. Kun oseltamivir er nå tilgjengelig på det norske markedet.
Hiv-1
Surveillance drug-resistance mutations (SDRMs) ble påvist i 5.6% av prøvene fra pasienter med ny diagnostisert hiv-1 infeksjon i Norge i 2017. Prevalensen av overført resistens har vært stabil de siste årene med bare små variasjoner. Innføring av profylaktisk behandling (PrEP og PEP) kan endre denne situasjonen.
En studie pågår i regi av RAVN der resistensdata kobles mot ulike epidemiologiske variabler fra MSIS. Foreløpige resultater fra denne studien viser at bare 30% av de tilfellene der primær resistensundersøkelse ble utført i 2016, var smittet i Norge. I denne gruppen ble det funnet SDRM i 7.5% av prøvene.
Hepatitt B virus
I 2017 ble 23 pasientprøver sendt til referanselaboratoriet for hepatitt B virus (HBV) resistenstesting. Det ble påvist antiviral resistens i 2 av disse prøvene. Blant pasienter der genotyping primært var rekvirert (N=223), ble ingen resistensmutasjoner påvist.
Resistens mot antivirale midler brukt i behandling av HBV ser ut til å være et lite problem i Norge. Antall prøver som undersøkes er imidlertid lite, og resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.
Humane herpesvirus
I 2017 mottok referanselaboratoriet prøver fra 27 pasienter for cytomegalovirus (CMV) resistenstesting, og hos 7 (26%) kunne det påvises mutasjoner i CMV-UL97 genet som gir resistens mot ganciclovir. Hos en pasient ble det funnet ytterlige mutasjoner i CMV-DNApolymerasegenet (UL54) som medfører resistens mot cidofovir og foscarnet. De fleste tilfeller av terapisvikt skyldes ikke utvikling av resistens mot CMV-midler.
Aciclovir og dets prodrug valaciclovir er de mest benyttede medikamenter for behandling og profylakse mot herpes simplex virus (HSV) -1 og -2 infeksjoner. Til tross for et stort forbruk er forekomsten av behandlingssvikt, som skyldes resistens svært lav. I 2017 ble det sendt ti prøver fra pasienter med slik behandlingssvikt til Folkhälsomyndigheten i Sverige. I to av prøvene ble det funnet mutasjoner som medfører resistens mot aciclovir og valaciclovir.
Hepatitt C virus Med enkelte unntak vil hepatitt C infeksjon kureres med en 12-ukers behandling med kombinasjon av 2 direktevirkende antivirale medikamenter. Behandlingen har få bivirkninger, og alle infiserte bør tilbys behandling. Behandlingssvikt hos behandlingsnaive vil kun skje hos ca. 3% av alle som behandles. Prediktorer for behandlingssvikt er bl.a. genotype 3 infeksjon, tilstedeværelse av resistensassosierte varianter (RAV) og avansert leverfibrose. Resistenstesting før behandling med enkelte unntak er ikke nødvendig. | |
