Den norske mor og barn-undersøkelsen. Variasjon i barnehagekvalitet : beskrivelser fra første datainnsamling fra barnehagene

Abstract

Hovedbudskap Rapporten «Den norske mor og barn-undersøkelsen. Variasjon i barnehagekvalitet. Beskrivelser fra første datainnsamling fra barnehagene» er den første i en serie knyttet til barnehageforskning i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Den bygger på opplysninger fra de første 1 681 spørreskjemaene om strukturelle forhold, pedagogisk praksis og kvalitetsstatus i barnehagene til 5-åringer som deltar i MoBa. Den beskriver også ulikheter og fellestrekk blant barna i barnehagene, som for eksempel barns særskilte behov, vennskap og generell tilpasning i barnehagen. De viktigste funnene viser at det er: • Variasjon i enkelte strukturelle forhold i barnehagene: De aller fleste pedagogiske ledere, 90,5 %, er utdannet førskolelærer. 9,5 % har en annen type utdannelse, men har stilling som pedagogisk leder. Av disse 9,5 % har 4,8 % annen pedagogisk utdanning, mens de resterende har lavere utdanning (ikke høyskole- eller universitetsutdanning). • Variasjon i pedagogisk praksis og indikatorer for prosessuell kvalitet i barnehagen: De pedagogiske lederne i barnehagene i utvalget viser en variasjonsbredde når det gjelder hva barnehagene legger vekt på, og hvordan de strukturerer arbeidet på avdelingene. Mer spesifikt finner de blant annet variasjon i barnehagers pedagogiske praksis, det pedagogiske innholdet i barnas hverdag og mellom barnehagers rutiner for regelmessig observasjon og kartlegging av barnas ferdigheter. • Ulikheter og fellestrekk blant 5-åringer i barnehagen: Det er store variasjoner i utviklingsmessige forhold blant de 5-åringene som er representert i utvalget. Ifølge de rapporterte opplysningene har om lag 15 % av utvalget spesielle vansker. De vanligste vanskene rapporteres å være uro og konsentrasjonsvansker (4,5 %) og språkforsinkelse (4,3 %). Deretter følger emosjonelle vansker (3,0 %) og atferdsvansker (2,8 %). Dette er i relativt godt samsvar med prevalenstall fra tidligere diagnosespesifikke epidemiologiske studier. • Representativitet av datamaterialet: Mødrene til 5-åringene i utvalget er ikke et helt tilfeldig utvalg av småbarnsmødre. De skiller seg noe fra andre mødre ved at de hadde høyere utdannelse, var noe eldre og sjeldnere bodde alene på tidspunktet for fødselen enn mødre i populasjonen. Selv om studien har identifisert enkelte skjevheter i utvalget, ser det ikke ut til at disse skjevhetene påvirker fremtidige sammenhenger forskerne ønsker å studere. Trenger flere norske studier av kvalitet i barnehagen – At vi finner en relativt stor variasjon mellom barnehagene, kan virke innlysende, men det er allikevel kun få norske studier som har studert kvalitetsvariasjonen mellom barnehager, sier Lekhal fra Divisjon for psykisk helse, som er førsteforfatteren av rapporten. I Norge er mange av de strukturelle forholdene i barnehagen statlig regulert (for eksempel bruk av samme rammeplan). Samtidig er rammeplanen lite metodisk foreskrivende og legger til rette for at hver enkelt førskolelærer eller avdeling står fritt til selv å velge ulike metodiske fremgangsmåter og prioriteringer. – At hver enkelt førskolelærer eller avdeling selv står fritt til å velge ulike metodiske fremgangsmåter og prioriteringer, kan være positivt – personalet føler de har tillit og påvirkningskraft på sin egen avdeling. Men samtidig kan det også være en faktor som truer kvaliteten ved at man har mindre overordnet kontroll på innholdet i barnehagene. Veien videre Viktige spørsmål for videre forskning og utnyttelse av datamaterialet fra barnehagestudien omhandler hvorvidt det er spesifikke kvalitetsindikatorer i barnehagen (strukturelle eller prosessuelle) som spiller en rolle – isolert eller sammen – for barnets utvikling, og om disse sammenhengene er sterkere for enkelte barn enn for andre. Et overordnet mål for barnehagestudien er å identifisere gode kvalitetsindikatorer for norske barnehager.