Scenarier for helsetjenestebehov for flyktninger fra Ukraina

Abstract

Innledning Russlands invasjon av Ukraina har ført til en umiddelbar økning i antall flyktninger til andre land i Europa. En slik situasjon krever økt beredskap hos helsetjenesten, og økt beredskap krever oppdaterte og pålitelige data for beslutningsgrunnlag. Denne rapporten presenterer ulike scenarier for bruk av helsetjenester for flyktninger fra Ukraina i Norge framover. Vi bruker tall på registrerte asylsøkere frem til 10. mai som anslag på demografisk sammensetning, og kombinerer dette med UDI sine scenarier for antall flyktninger framover, samt det vi vet om helsetjenestebruk blant norskfødte i Norge etter alder og kjønn. Metode Vi tar utgangspunkt i scenariene fra UDI om antall flyktninger vi venter at skal komme og når de kommer. Vi kombinerer det med informasjon om månedlig helsetjenestebruk for norskfødte etter alder og kjønn. For informasjon om hvor mange som har kommet til nå, samt alders- og kjønnsfordelingen for dem, har vi brukt tall fra UDI (2022). Resultat Selv konservative estimater for antall flyktninger og deres forventede helsetjenestebruk gir markant økning i behovet for helsetjenester. Dette vil være spesielt merkbart i områder hvor helsetjenestene allerede er nær kapasitetsgrensene. Scenariene viser større økning i allmennlegebruk enn økning i liggedøgn på sykehus. Diskusjon Scenariene vi har sett på i denne rapporten er basert på strenge og foreløpige forutsetninger. Etter hvert som utviklingen skrider frem vil kunnskapsgrunnlaget øke, og vi vet mer om hva vi kan forvente. Videre analyser og utforskning av scenarier er derfor interessant også fremover. Vi har beskrevet situasjonen for Norge som helhet. Imidlertid er det store forskjeller mellom kommuner i hvor mange flyktninger de skal bosette og ha i akuttinnkvartering. Det er grunn til å anta at kommuner som tar imot mange flyktninger relativt til sitt innbyggertall, vil oppleve betydelig større belastning for helsetjenestene enn kommuner som tar imot færre. Kommuner med mindre allmennlegekapasitet i utgangspunktet vil også oppleve større belastning. Det er grunn til å tro at belastningen på helsetjenesten knyttet til akuttinnkvartering kan være større enn ved bosetning. Konklusjon Scenariene viser at betydelige flyktningetall vil kreve større kapasitet i helsetjenestene. Flere personer i landet med mulige helsetjenestebehov vil gi en økning i helsetjenestebruk i kommuner som tar imot flyktninger. Økningen er særlig stor for allmennlegetjenester. For allmennlegetjenesten gir forutsetning om lik helsetjenestebruk som norskfødte med samme kjønn og alder, og midtscenariet fra UDI, en økning i allmennlegetjenester i oktober 2022 tilsvarende 40 allmennleger.