Overdosevarslingssystemer: en forenklet metodevurdering - kartlegging

Abstract

Hovedbudskap Helsedirektoratet ønsker å vurdere muligheten for å etablere et nasjonalt overdosevarslingssystem (OVS) for å kunne varsle brukere om økt overdosefare. OVS som system forstås her som et sett med sammenhengende elementer som fungerer som en helhet, der hensikten er tidlig oppdagelse av økt overdoserisiko og rask varsling til de som står i fare for overdoser. Vi utførte en forenklet metodevurdering over forskning om varslingssystemer for økt overdosefare. Mål 1 var å kartlegge eksisterende forskning om effekten av et OVS (antall brukere nådd, antall overdoser, varslingshurtighet). Mål 2 var å kartlegge eksisterende forskning som kunne belyse brukeres erfaringer med slike systemer. Et omfattende litteratursøk identifiserte 4493 referanser. Til slutt inkluderte vi 11 studier som oppfylte inklusjonskriteriene. Hovedfunnene: • OVS’ene beskrevet i studiene var heterogene. Ingen ble omtalt eksplisitt som et OVS. Systemene kombi-nerte eksisterende eller nye overvåkingssystemer med eksisterende skadereduksjonstjenester, eller tilføyde en kommunikasjonsdel til eksisterende overvåkingssystemer. Kommunikasjonen var først og fremst rettet mot skadereduksjonsgrupper, ikke direkte til brukere. • Effekt av OVS kunne i stor grad ikke estimeres på tvers av studier, fordi det var umulig å skille effekt av OVS fra effekt av eksisterende overdoseforebyg-gende tiltak. • Brukerne uttrykte preferanser mht. språkbruk og innhold (fakta og tall), hvor varslinger burde kom-me fra (brukere og skadereduksjonsgrupper) og prinsippene bak dem (medfølelse og aksept).

Key messages The Norwegian Directorate of Health is currently considering the possibility of establishing a national warning system for overdoses. Such a system would connect data collection and risk analysis with planned methods to communicate warnings of particularly potent or dangerous drugs to users. We conducted a single health technology assessment. Our first aim was to map the research assessing effectiveness of overdose warning systems. Our second aim was to map qualitative research on users’ experiences and perspectives on such systems. The systematic literature search identified 4493 references, and eleven studies met the inclusion criteria. The main findings were: • Studies reported heterogenous systems that met our definition, although none called these “overdose warning systems”. These systems added monitoring functions to existing harm reduction services, or added communication to existing monitoring systems. Communication was primarily to harm reduction groups, not users themselves. • It was not possible to measure the effect of these systems, largely because the systems explored were embedded in other harm reduction programs and were responding to overdose spikes. • Regarding user experiences and preferences of warnings, users reported preferring numbers and facts, receiving warnings from other users or from harm reduction groups, and compassionate and nonjudgemental messaging.