| dc.description.abstract | Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr, dyr og næringsmidler (NORM-VET) utgir en felles årlig rapport. Årets rapport presenterer data om forekomst av antibiotikaresistens og forbruk av antibiotika til mennesker og dyr i 2021. Data fra relevante prosjekter som ikke er med i de kontinuerlige overvåkingsprogrammene, presenteres også. NORM og NORM-VET ble etablert som deler av Regjeringens tiltaksplan mot antibiotikaresistens offentliggjort i 2000. NORM koordineres av Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. NORM-VET koordineres av Veterinærinstituttet.
Forbruk av antibiotika til dyr
I 2021 utgjorde salget av antibakterielle veterinærpreparater til landdyr totalt 4 875 kg, som er på samme nivå som i 2020. Salget av antibakterielle veterinærpreparater til matproduserende landdyr, inkludert hest, var på 4 500 kg. Data rapportert til Veterinært legemiddelregister (VetReg) viser at til storfe, gris, sau, geit og fjørfe ble det i all hovedsak brukt penicilliner og av disse var det nesten utelukkende beta-laktamase ømfintlige penicilliner (benzylpenicillinprokain) som ble benyttet. Fra 2013 til 2021 var det en nedgang i salget av antibakterielle veterinærpreparater som i hovedsak benyttes til de viktigste matproduserende artene (storfe, gris, sau, geit og fjørfe) på 25 % målt i kg aktivt stoff. Når salget relateres til dyrepopulasjonen, var nedgangen i forbruket 21 %. Til hest ble det i hovedsak brukt trimetoprim-sulfa som oralpasta. Salget av antibakterielle veterinærpreparater til flokkbehandling er fortsatt lavt; i 2021 representerte salg av slike preparater 2,6 % av totalsalget til matproduserende landdyr, inkludert hest. Forbruket av veterinære antibakterielle midler til oppdrettsfisk (forbruk til rensefisk inkludert) var fortsatt svært lavt i 2021 og utgjorde 953 kg. Dette representerer en nedgang på over 99 % sammenlignet med 1987 da forbruket var på sitt høyeste. I 2021 ble det foretatt behandling med antibiotika i 2,2 % av sjølokalitetene for laks og regnbueørret. Til kjæledyr (hund og katt) ble det i 2021 solgt 375 kg veterinære antibakterielle midler. Dette er en nedgang på 29 % sammenlignet med 2013. Data rapportert til VetReg for perioden 2015-2021 viser en reduksjon på totalt 11 % i forskrivningen av antibakterielle humanpreparater til hund og katt, noe som indikerer at redusert salg av veterinære antibakterielle midler ikke har blitt erstattet av forskrivning av antibakterielle humanpreparater. Det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) har anbefalt å begrense bruken av enkelte antibakterielle midler til dyr, dvs. 3.-4. generasjons cefalosporiner, kinoloner (fluorokinoloner og andre kinoloner) og polymyksiner, på grunn av den potensielle risikoen for folkehelsa. Av disse antibakterielle midlene selges det kun kinoloner til matproduserende landdyr og oppdrettsfisk. Salget av kinoloner utgjør en svært liten andel (1,2 %) av totalsalget av veterinære antibakterielle midler til disse kategoriene, og hovedparten brukes til oppdrettsfisk. Narasin ble faset ut som fôrtilsetningsmiddel til slaktekylling sommeren 2016. Bruken av antibiotika til behandling har vært svært lav i etterkant av utfasingen, og i 2021 ble det ikke foretatt noen behandling med antibiotika i slaktekylling-flokker.
Forbruk av antibiotika hos mennesker
I 2021 var det totale salget av antibakterielle midler til systemisk bruk hos mennesker (J01 ekskl. metamin) 11,2 definerte døgndoser (DDD)/1000 innbyggere/døgn. Siden 2012 har det vært en markant nedgang i total antibiotikabruk, i alt en reduksjon på 33 %. Under Covid-19 pandemien har det vært en signifikant reduksjon i bruken av systemiske antibiotika, hovedsakelig grunnet mindre forskrivning av antibiotika mot luftveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten. Infeksjonskontrolltiltak kan ha redusert forekomsten av infeksjoner, i tillegg til at befolkningen kan ha hatt høyere terskel for å gå til lege med symptomer på luftveisinfeksjon. Rundt 85 % av totalt antall DDD av antibakterielle midler brukes i primærhelsetjenesten, dvs. utenfor helseinstitusjoner. I 2021 var penicilliner (J01C) oftest forskrevet i primærhelsetjenesten; 38 % av all DDD og 54 % av reseptene i ATC-gruppe J01, ekskl. metenamin, etterfulgt av tetracykliner, J01A (19 %). De tre hyppigst foreskrevne antibiotika i 2021 var fenoksymetylpenicillin, pivmecillinam og dicloxacillin. Disse tre utgjorde 52 % av alle resepter og 47 % av all antibiotika målt i DDD. I Norge er smalspektret penicillin førstevalg ved luftveisinfeksjoner, og i 2021 utgjorde andelen smalspektrede penicilliner (J01CE) 25 % av det totale salget (J01, ekskl. metenamin). Metenamin benyttes forebyggende mot urinveisinfeksjoner og utgjorde 29 % av alle DDD i J01 antibakterielle midler til systemisk bruk. Den jevne nedgangen i antibiotikabruk i primærhelsetjenesten de siste årene kan skyldes økt oppmerksomhet om antimikrobiell resistens, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt. Etter innføringen av regjeringens handlingsplan mot AMR i 2016 har en stor andel allmennleger gjennomført kvalitetsforbedrende kurs om riktig antibiotikaforskrivning. Selv om mye er oppnådd, er det sannsynligvis fremdeles forbedringsområder, f.eks. i individualisering av doser eller varighet av kur og valg av antibiotika. Man kan derfor forvente at det er mulig å oppnå en ytterligere reduksjon i antibiotikaforbruket og en enda mer smalspektret terapiprofil. Antibiotikasalg (i DDD) til sykehus utgjorde 8 % av totalt salg av antibakterielle midler til mennesker i 2021. Det har vært en nedgang på 14 % i DDD/1000 innbygger/døgn sammenlignet med 2012 og nedgang på 11 % sammenliknet med 2019 (dvs. før pandemien). Sykehusene omstrukturerte avdelingene sine og utsatte planlagt kirurgi som forberedelse til det forventede høye antallet inneliggende pasienter med alvorlig Covid-19 sykdom. Dette resulterte i færre innleggelser og færre liggedøgn, ettersom de fleste sykehus faktisk viste seg å ha overskuddskapasitet. I norske sykehus ble det gjennomsnittlig brukt 73 DDD/100 liggedøgn i 2021. Dette er en nedgang siden 2020, og en økning på 8 % siden 2012. Antall SAMMENDRAG NORM / NORM-VET 202 DDD/sykehusinnleggelse (i 2021; 2,9 DDD/ innleggelse) ble redusert med 5 % i samme periode. Terapimønsteret for antibakterielle midler på sykehus endrer seg ikke mye fra det ene året til det andre, men det er en klar trend mot mer bruk av antibiotika som er anbefalt i retningslinjene. Bruken av bredspektrede antibiotika er redusert siden 2012. De utgjorde 21 % av bruken målt i DDD/100 liggedøgn i 2021 og 26 % i 2012. I sykehus ble penicilliner (J01C) mest brukt (nesten halvparten av bruken målt i DDD), mens cefalosporiner er den nest største antibiotikagruppen med 19 % av all DDD. Det er store variasjoner mellom sykehus, både målt i volum (DDD/100 liggedøgn) av antibiotika som brukes og i terapiprofil. Variasjonene kan ikke forklares med forskjeller i aktivitet eller sammensetningen av pasientgrunnlaget alene.
Resistens hos kliniske isolater fra dyr
I 2021 ble det undersøkt Escherichia coli, Streptococcus dysgalactiae og Streptococcus uberis fra mastittinfeksjoner hos storfe. Totalt 83,9 % av 168 E. coli isolater var fullt følsomme overfor alle de antibiotika de ble testet for. Multiresistens (resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser) ble påvist i 11,3 % av isolatene. Seks av disse var resistent mot hhv. fire og fem antibakterielle klasser. Resistens mot ekstendert-spektrum cefalosporiner (ESC) ble påvist i to av E. coli isolatene, hvorav det ble påvist blaOXA-1 i ett av isolatene og mutasjon i ampC genet i det andre. Av de 153 S. dysgalactiae isolatene var 92,8 % fullt følsomme overfor alle de antibiotika de ble testet for, og kun 0,7 % var multiresistente. Totalt 79,9 % av 174 S. uberis isolater var fullt følsomme, og 2,8 % var multiresistente.
Resistens hos indikatorbakterier fra dyr og mat
Resultatene fra 2021 bekrefter at situasjonen i Norge er god med tanke på antibiotikaresistens hos bakterier fra dyr og mat. Forekomsten av multiresistens (resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser) og spesielle resistente bakterier/resistensmekanismer av særlig interesse, slik som Escherichia coli resistente mot ekstendert-spektrum cefalosporiner (ESC), er fremdeles lav. Karbapenemaseproduserende Enterobacterales (CPE) har ikke blitt påvist fra dyr eller mat i Norge. Dette gjelder også for 2021. NORM-VET følger de krav til overvåking av antibiotikaresistens i indikatorbakterier (og i zoonotiske bakterier) som er satt i EU-regelverket (2020/1729/EU). I tillegg undersøkes det prøver av dyr og matvarer ut fra nasjonale hensyn. E. coli og Enterococcus spp. benyttes som indikatorbakterier, dvs. at sensitivitetstesting av E. coli og Enterococcus spp. benyttes som indikator for forekomst av antibiotikaresistens. Selektive metoder brukes til overvåking av E. coli resistent mot ESC, CPE, kinolonresistente E. coli (QREC) og meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA). MRSA i svinepopulasjonen er overvåket via et eget omfattende program, som har som mål å identifisere MRSA-positive besetninger. Resultatene fra dette programmet oppsummeres også i denne rapporten. I 2021 ble det undersøkt blindtarmsprøver fra storfe under ett år og fra slaktegris, ett dyr per besetning. Fra disse ble det isolert og sensitivitetstestet E. coli, Enterococcus faecalis og E. faecium. Prøvene ble også undersøkt for forekomst av ESC-resistente E. coli og CPE. Svaberprøver fra hest var også inkludert for sensitivitetsundersøkelse av E. coli, samt for forekomst av ESC-resistente E. coli, QREC og CPE. Fra hest ble det også tatt nesesvabre som ble undersøkt for MRSA. Av matprøver ble det undersøkt for forekomst av ESC-resistente E. coli og CPE i storfekjøtt og svinekjøtt. Majoriteten av de 289 E. coli isolatene fra storfe var fullt følsomme for de antibakterielle midlene de ble testet for (95,2 %), og kun 0,7 % av isolatene var multiresistente. Andelen fullt følsomme E. coli isolater har vært relativt stabilt de siste årene (2015-2021). Kun tre E. faecalis og 27 E. faecium ble påvist fra storfe. Av disse var alle tre E. faecalis og 21 av de 27 E. faecium fullt følsomme, og ingen var multiresistente. Resultatene er i samsvar med resultatene fra 2019. Også i prøvene fra gris var majoriteten (85,9 %) av E. coli isolatene (n=320) fullt følsomme for de antibakterielle midlene de ble testet for. Totalt var 3,4 % av isolatene multiresistente. Andelen isolater som var fullt følsomme, har økt siden 2015, dog med en liten nedgang i 2021 sammenliknet med 2019. Disse endringene er forårsaket av endringer i følsomhet for sulfametoxazole, trimetoprim, ampicillin og tetrasyklin. Full følsomhet for de antibakterielle midlene de ble testet for, ble også påvist for seks av 20 E. faecalis isolater, samt for 63,1 % av E. faecium (n=103) fra gris. Multiresistens ble ikke påvist fra noen av disse enterokokkene. Resultatene er i samsvar med resultatene fra 2019. I prøver fra hest, var majoriteten (84,1 %) av E. coli isolatene (n=189) fullt følsomme for de antibakterielle midlene de ble testet for. Multiresistens ble påvist hos 1,1 % av isolatene. Dette er i samsvar med resultater fra 2017. ESC-resistente E. coli ble påvist i tre av prøvene fra storfe (1,0 %) og i 47 av prøvene fra gris (14,6 %). Alle de tre storfeisolatene og 44 av griseisolatene var ESC-resistente på grunn av mutasjoner i det kromosomale ampC genet. Blant de resterende griseisolatene, ble to genotypet som blaCTX-M-15 og en som blaCTX-M-55. ESC-resistente E. coli ble også funnet i en av de 312 prøvene av svinekjøtt (0,3 %), og genotypet som blaCMY-2. Ingen av de 313 undersøkte prøvene fra storfekjøtt var positive for ESC-resistente E. coli. Fra hest ble det ikke påvist verken ESC-resistente E. coli eller MRSA, og kun 1,1 % av prøvene var positive for QREC.
Resistens hos zoonotiske bakterier og andre enteropatogene bakterier
Zoonosebakterier isolert fra dyr og fra mat Den norske husdyrpopulasjonen er regnet som tilnærmet fri for Salmonella. I 2021 ble prøvene samlet inn etter kravene satt i EU-regelverket (2020/1729/EU), dvs. 301 prøver fra storfe og 324 prøver fra slaktegris, undersøkt uten funn av Salmonella. Totalt ble 25 Salmonella spp. isolater fra dyr sensitivitetsundersøkt (ett isolat fra hhv. fjørfe, hest, gris og sau, to fra storfe, tre fra hund, fem fra katt og elleve fra villsvin). Disse isolatene kom fra det nasjonale Salmonella overvåkingsprogrammet, fra overvåkingsprogrammet på villsvin, og fra andre undersøkelser ved Veterinærinstituttet. Med unntak av ett isolat som var resistens mot kinoloner, var alle isolatene fullt følsomme for de antibakterielle midlene de ble testet for. I 2021 ble det også testet 15 Salmonella spp. isolater fra kjøtt som ikke var av norsk opprinnelse. Disse kom fra Nasjonalt referanse-laboratorium for Salmonella. Majoriteten av disse isolatene var fullt følsomme, og kun ett S. Typhimurium isolat var multiresistent. Campylobacter spp. isolert fra 307 storfe og 326 slaktegris var inkludert i 2021. Majoriteten av de 127 testede C. jejuni isolatene fra storfe (86,6 %) var fullt følsomme for de antibakterielle midlene de ble testet for, og ingen var multiresistente. Det ble ikke påvist C. coli fra storfe. Av de 17 påviste C. jejuni isolatene fra gris, var kun ett isolat resistent. Totalt 81,7 % av 290 C. coli isolater fra gris var fullt følsomme for de antibakterielle midlene de ble testet for, mens de resterende isolatene kun var resistente mot ciprofloksacin. Siden 2009 har det vært observert en økende trend i resistens mot ciprofloksacin hos C. coli fra gris.
Kliniske isolater av tarmpatogene bakterier fra mennesker Referanselaboratorium for enteropatogene bakterier (NRL) utfører årlig antimikrobiell følsomhetstesting for Salmonella, Campylobacter, Yersinia og Shigella isolater. Fra og med 2020 har NRL screenet alle Enterobacterales isolater for antimikrobielle resistensdeterminanter etter helgenomsekvensering for å forutsi genotypisk resistens. I 2020 og 2021 ble reiserestriksjoner håndhevet som ett av smitteverntiltakene under Covid-19 pandemien, noe som reduserte antallet reiseassosierte infeksjoner vesentlig. Trender for antibiotikaresistens må tolkes deretter. For Salmonella Typhimurium og den monofasiske varianten av S. Typhimurium var det totale resistensnivået høyere for stammer fra reiseassosierte infeksjoner sammenlignet med innenlands ervervede stammer. Antibiotikaresistens var høyest blant Salmonella Typhi, med en økende trend for resistens mot utvidet spektrum cefalosporiner. Multiresistens (MDR) var også en karakteristisk egenskap for en betydelig andel av S. Typhi stammer (66,7 %). Tre Salmonella isolater var ESBL-produsenter, alle genotypet til blaCTX-M. For Campylobacter jejuni var det generelle resistensnivået for ciprofloksacin og tetracyklin høyere for stammer fra reiseassosierte infeksjoner sammenlignet med innenlands ervervede stammer. En økende trend av resistens mot ciprofloksacin og utvidet spektrum cefalosporiner ble observert hos Shigella sonnei. Åtte Shigella spp. ble bekreftet som ESBLA-produsenter kodet av CTX-M. Antibiotikaresistens i Yersinia enterocolitica er fortsatt lav.
Resistens hos kliniske isolater fra mennesker
Forekomsten av antibiotikaresistente kliniske bakterieisolater fra mennesker var fortsatt lav i 2021. Det ble påvist 12 tilfeller av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) blant 1 455 blodkulturisolater (0,8 %) som ble inkludert i NORM 2021. Resultatene samsvarer med tall fra laboratorienes datasystemer som rapporterte 20 MRSA isolater blant 2 047 S. aureus (1,0 %) fra blodkultur og spinalvæske i 2021. Dette er en reduksjon fra 1,8 % i 2020. Meldesystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) registrerte 701 tilfeller av MRSA infeksjon i 2020 mot 945 i 2019 og 734 i 2020. De fleste tilfellene var fra pasienter med overfladiske sårinfeksjoner og abscesser. MRSA utgjør fortsatt en svært liten andel av S. aureus isolater fra sårprøver (13 av 879; 1,5 %) slik de har gjort i tidligere år (1,3 % i 2019; 1,8 % i 2020). MSIS registrerte også 1 050 tilfeller av MRSA kolonisering i 2021 mot 1 499 i 2019 og 1 148 i 2020. I alt ble det meldt funn av MRSA hos 1 751 personer i 2021. Dette utgjør en insidensrate på 32/100 000 personår mot 46/100 000 i 2019 og 35/100 000 i 2020. Det månedlige antall MRSA infeksjoner har ikke endret seg signifikant gjennom de siste åtte årene, og insidensen av invasive infeksjoner har holdt seg stabil på et lavt nivå. Det årlige antall koloniserte personer hadde en topp i 2017 og har blitt betydelig redusert de siste fire årene. En høy andel av tilfellene blir fortsatt smittet i utlandet, og den reduserte forekomsten i 2020 og 2021 kan delvis skyldes reduksjon av internasjonal reisevirksomhet. Det påvises svært få tilfeller av landbruksassosiert MRSA i Norge. Blodkulturisolater av E. coli viste stort sett uendret forekomst av resistens mot bredspektrede antibiotika i 2021. Andelen av gentamicinresistente isolater var 5,6% i 2021 sammenliknet med 5,9% i 2019 og 6,7 % i 2020, mens forekomsten av resistens mot ciprofloxacin var stabil med 10,4 % i 2021 mot 11,2 % i 2020. Klebsiella spp. har omtrent samme forekomst av resistens mot gentamicin (4,2 %) og ciprofloxacin (8,9 %) som E. coli. Produksjon av bredspektrede beta-laktamaser (ESBL) er blitt et utbredt problem i mange land, og forekomsten har også vært økende i Norge. Til sammen 128/2 212 (5,8 %) E. coli og 57/1 045 (5,5 %) Klebsiella spp. fra blodkultur ble rapportert som ESBL-positive i 2021. Forekomsten er svakt synkende for både E. coli (7,1 % i 2019; 6,5 % i 2020) og Klebsiella spp. (5,7 % i 2019; 7,2 % i 2020). Andelen av ESBL-positive isolater var fortsatt høyere blant E. coli fra blodkulturer (5,8 %) enn fra urinprøver (3,1 %). Kolonisering og/eller infeksjon med karbapenemaseproduserende Enterobacterales (CPE), Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter spp. har vært meldepliktige til MSIS siden juli 2012. Antallet pasienter meldt med CPE var uendret med 60 tilfeller i 2021 mot 57 i 2020. Antallet pasienter med karbapenemaseproduserende P. aeruginosa (n=1) var fortsatt lavt, mens antallet meldinger for Acinetobacter spp. gikk ned fra 10 i 2020 til 8 i 2021. En stor andel av påviste multiresistente Gram-negative bakterier kan knyttes til import fra land med høy forekomst av slike mikrober. Den mest sannsynlige forklaringen på den reduserte forekomsten i Norge er derfor reduksjonen av internasjonal reisevirksomhet som følge av koronaviruspandemien i 2020 og 2021.
Overvåkingen av resistens hos systemiske isolater av Haemophilus influenzae og Neisseria meningitidis ble tatt opp igjen ved referanselaboratoriet på Folkehelseinstituttet (FHI) i 2020, men som for andre luftveispatogener ble det diagnostisert svært få tilfeller (henholdsvis n=63 og n=5). Neisseria gonorrhoeae (n=220) viste utbredt resistens mot penicillin G (15,0 %), og bare 12,3 % var følsomme for standard dosering svarende til villtypepopulasjonen. Hele 53,2 % var resistente mot ciprofloxacin. Alle isolater var følsomme for ceftriaxon, mens i alt tre isolater (1,4 %) var resistente mot det perorale cefalosporinet cefixim. Alle isolater var fullt følsomme for spectinomycin. Det ble kun påvist et enkelt enterokokkisolat fra blodkultur med klinisk signifikant vankomycinresistens i 2021 (vanB E. faecium). Forekomsten av resistens mot ampicillin i E. faecium ligger stabilt rundt 70-80 %. Høygradig gentamicinresistens ble redusert hos E. faecalis (8,5 % i 2021 mot 12,0 % i 2020), men økte til 46,2 % hos E. faecium (43,8 % i 2020). Den fallende tendensen for aminoglykosidresistens hos enterokokker gjennom det siste tiåret er dermed brutt. Nesten alle E. faecium med høygradig SAMMENDRAG NORM / NORM-VET 2021 gentamicinresistens var også resistente mot ampicillin. Det ble ikke funnet linezolidresistente enterokokker (LRE) i NORM-overvåkingen i 2021. Både VRE og LRE er meldepliktige til MSIS, og det ble bekreftet funn av 34 VRE (204 i 2019; 75 i 2020) og 16 LRE (16 i 2019; 10 i 2020) på referanselaboratoriet ved Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) på UNN i 2021. Forekomsten av VRE varierer med utbrudd fra år til år, men den nedadgående trenden i Norge skiller seg ut i europeisk sammenheng. Antallet påvisninger av LRE har vært langsomt økende, men ser nå ut til å ha stabilisert seg. Man kan spekulere på om den signifikante reduksjonen av antall VRE-tilfeller skyldes redusert reisevirksomhet og/ eller bedre smitteverntiltak i sykehusene under pandemien.
Overvåkingen av resistens hos systemiske isolater av Streptococcus pneumoniae (pneumokokker) og Streptococcus pyogenes (beta-hemolytiske streptokokker gruppe A) ble gjenopptatt ved referanselaboratoriet på FHI i 2020. Bare 0,6 % av pneumokokkisolatene fra blod og spinalvæske var resistente mot penicillin G, men i tillegg var 6,3 % kun følsomme for økt eksponering for dette middelet. Andelen kategorisert som I+R er blitt redusert fra 12,8 % i 2020 til 6,9 %, men dette kan delvis skyldes tekniske forhold knyttet til resistensbestemmelsen. Tre isolater (1,0 %) ble kategorisert som I for ett eller flere 3. generasjon cefalosporiner. Forekomsten av makrolidresistens var 6,0 % i 2021 sammenliknet med 8,4 % i 2020. Alle isolater av S. pyogenes fra blodkultur var følsomme for penicillin G. Forekomsten av erytromycinresistens (19,2 %) viser en dramatisk økning fra 6,7 % i 2020, men utviklingen må følges over tid før man kan trekke noen endelige konklusjoner om dette funnet. Systemiske isolater av Streptococcus agalactiae (beta-hemolytiske streptokokker gruppe B) var også følsomme for penicillin G, men hadde høy forekomst av resistens mot erytromycin (19,5 % i 2020; 22,7 % i 2021) og tetracyklin (75,2 % i 2020; 80,0 % i 2021). I alt 154 pasienter med tuberkulose ble meldt til MSIS i 2021, og resistensresultater er tilgjengelige for 124 av dem. Ti isolater (8,0 %) ble definert som multiresistente (MDR) mot både rifampicin og isoniazid sammenliknet med 0,8 % i 2020. Pasientene hadde ervervet sine infeksjoner i Afrika (n=4), Europa utenom Norge (n=3), Asia (n=2) og Norge (n=1). Det ble utført resistensbestemmelse av 212 Candida blodkulturisolater av 11 forskjellige species fra 193 ulike pasienter. De vanligste artene var C. albicans (n=126), C. glabrata (n=36), C. parapsilosis (n=14), C. tropicalis (n=13) og C. dubliniensis (n=11). Alle C. albicans var følsomme for de undersøkte midlene med unntak av et enkelt fluconazolresistent isolat. Det ble kun påvist enkelte non-albicans isolater med ervervet resistens mot flukonazol, men som forventet var det høy forekomst av resistens mot azoler hos C. glabrata (11,1 %). Nøyaktig species-bestemmelse er avgjørende for å forutsi iboende resistens og velge effektiv behandling. Resultatene samsvarer med tidligere studier fra Norge.
Konklusjon
I Norge er forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt lav i bakterier fra mennesker og dyr. Dette skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier. Resultatene som presenteres i rapporten, viser at strategiene mot antibiotikaresistens har vært vellykkede både i husdyrholdet og i helsevesenet. Det er imidlertid nødvendig med kontinuerlig innsats for å bevare den gunstige situasjonen slik at antibiotika også i fremtiden vil være effektive for de som trenger det. NORM/NORM-VET-rapporten er viktig for å dokumentere utviklingen av antibiotikaforbruk og resistens hos mennesker og dyr, og for å evaluere effekten av tiltak. | |
