Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMeneses Echavez, Jose Francisco
dc.contributor.authorJohansen, Trine Bjerke
dc.contributor.authorHolte, Hilde H
dc.contributor.authorHarboe, Ingrid
dc.contributor.authorUnderland, Vigdis
dc.contributor.authorZinöcker, Severin
dc.date.accessioned2022-10-03T08:23:38Z
dc.date.available2022-10-03T08:23:38Z
dc.date.created2022-09-23T08:43:07Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-8406-321-8
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3023222
dc.description.abstractHovedbudskap Dette er en revisjon av en tidligere publisert rapport. Se forordet i pdf-filen for forklaring. Digital hjemmeoppfølging omfatter bruk av teknologiske løsninger for at personer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet. Vi utførte en oversikt over seks systematiske oversikter som undersøkte effekter av digital hjemmeoppfølging av voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten. Oversiktene ble publisert mellom 2016 og 2020. Oversiktene inkluderte 125 primærstudier, hvorav 83 studier var relevante for denne rapporten. Gjennomgangen av kunnskapsgrunnlaget i denne rapporten viser, sammenlignet med vanlig praksis, at digital hjemmeoppfølging: • muligens har liten eller ingen effekt på innleggelser og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med hjerte- og karsykdommer (lav tillit). • trolig reduserer innleggelser hos personer med astma (moderat tillit). • muligens har liten eller ingen effekt på bruk av akutthelsetjenester eller på og antall liggedøgn hos personer med kols (lav tillit). • Det er usikkert om digital hjemmeoppfølging har en effekt på innleggelser hos personer med kols og på bruk av akutthelsetjenester hos personer med astma (svært lav tillit). Tilliten vår til funnene ble nedgradert hovedsakelig grunnet manglende beskrivelse av tiltakenes innhold, metodiske skjevheter og upresise effektestimater. Det er behov for mer primærforskning som undersøker effekten av digital hjemmeoppfølging hos personer med ulike kroniske sykdommer, slik som diabetes, psykiske lidelser eller kreft. Det ser ikke ut til å være noen forskjell mellom digital hjemmeoppfølging og vanlig praksis med tanke på ressursbruk i spesialisthelsetjenesten for personer med hjerte- og karsykdommer, kols eller astma. Det er sannsynlig at fremtidig forskning av høy kvalitet vil endre denne konklusjonen. Det mangler oppsummert forskning på effekten av digital hjemmeoppfølging på polikliniske konsultasjoner eller poliklinisk oppfølging.
dc.language.isonob
dc.publisherFolkehelseinstituttet, Område for helsetjenester
dc.relation.urihttps://www.fhi.no/contentassets/5f27cc4d29c04921bb2c531ae9f37cb3/digital-hjemmeoppfolging-og-ressursbruk-i-spesialisthelsetjenesten-en-oversikt-over-systematiske-oversikter-ny-versjon-rapport-2022-.p
dc.subject.meshTelemedicine
dc.subject.meshCardiovascular Diseases
dc.subject.meshLung Diseases
dc.subject.meshNeoplasms
dc.subject.meshDiabetes Mellitus
dc.subject.meshMental Disorders
dc.subject.meshSystematic Review
dc.subject.meshE-helse
dc.subject.meshHjerte- og karsykdommer
dc.subject.meshSystematiske oversikter som emne
dc.subject.meshLungesykdom
dc.subject.meshSvulster
dc.subject.meshOndartede svulster
dc.subject.meshDiabetes
dc.subject.meshPsykiske problemer
dc.titleDigital hjemmeoppfølging og ressursbruk i spesialisthelsetjenesten: en oversikt over systematiske oversikter(revidert utgave)
dc.title.alternativeRemote patient monitoring and resource use in the specialized health service: an overview of systematic reviews
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber69
dc.identifier.cristin2054594
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel