| dc.description.abstract | Innledning
En viktig utfordring som ungdom må håndtere, er å utvikle en sterk, stabil og helhetlig egoidentitet. Egoidentitet handler om å vite hvem du er og hvordan du passer inn i resten av samfunnet. I flerkulturelle oppvekstmiljøer er ungdommers etnisk-kulturelle identitet en viktig del av deres egoidentitet. Skolen er pålagt en viktig oppgave i å fremme en positiv identitetsutvikling blant elevene, fordi dette er en rettighet alle har, og fordi en sterk identitet kan føre til god livskvalitet og psykososial fungering.
Til tross for at det finnes mye undervisningsmateriell, kurs og foredrag tilgjengelig for flerkulturelle skoler, er det mangel på forskningsbaserte tiltak som er tilpasset flerkulturelle ungdommer, og som har en effekt på deres identitetsutvikling. Identitetsprosjektet (IP) er et universelt, lavterskel, manualdrevet skolebasert tiltak, utviklet i USA, som har som målsetting å fremme ungdommers livskvalitet gjennom å styrke deres etnisk-kulturelle identitetsutvikling.
Høsten 2021 ble en kulturelt tilpasset norsk versjon av IP, (IP-N) prøvd ut på tre flerkulturelle videregående skoler på Østlandet. Klassenes lærer og skolenes minoritetsrådgiver fikk opplæring som kursledere og samarbeidet om å gjennomføre tiltaket. Folkehelseinstituttet hadde ansvar for å evaluere implementeringen av IP-N. Den overordnede målsettingen med denne rapporten er å få kunnskap om hvem IP-N er relevant for, og om den er gjennomførbar i norske flerkulturelle skoler.
Metode
Funnene i rapporten er basert på informasjon fra intervjuer med elever og IP-N kursledere, og spørreskjemaer som elevene besvarte elektronisk i skoletida. I forkant av implementeringen av IP-N ble det gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med elever (n=14): én med lærerne (n = 7) og én med minoritetsrådgiverne (n= 5) som skulle gjennomføre IP-N på sine skoler som kursledere. Søkelyset var på hvordan skolene behandler temaer om etnisitet. I etterkant av implementeringen av IP-N gjennomførte vi individuelle intervjuer med 10 IP-N kursledere, fire minoritetsrådgivere og seks lærere. Videre gjennomførte vi individuelle intervjuer med elever som hadde deltatt i IP-N på de tre skolene (n=14). Disse intervjuene fokuserte på faktorer som fremmer og hemmer gjennomføringen av IP-N. Alle elevene som deltok i studien, besvarte elektroniske spørreskjema på skolen like før oppstarten av IP-N (n=135) og etter at IP-N var gjennomført (n=88).
Resultat
I fokusgruppeintervjuene kom det frem at IP-N kurslederne var bevisst på at etnisitet inngår i pensum, men lærerne behandlet temaet på indirekte måter og brukte andre ord og utrykk, fordi de opplevde at det er for komplekst for elevene til å forstå. Mange lærere overlot til minoritetsrådgiverne å undervise om etnisitet og tilhørighet. Det er ikke noen retningslinjer for hvordan temaet skal behandles, det er opp til den enkelte lærer eller skole hvordan de gjør dette. Men kursledernes erfaringer står i sterk kontrast til elevenes opplevelser av at skolen ikke behandler temaer om etnisitet, eller bare gjør det overfladisk. Elevene ønsket å gå mye mer i dybden på dette temaet, i forhold til deres egne erfaringer og opplevelser. I en fokusgruppe, der flertallet av deltakerne var etnisk norske, kom det frem stor usikkerhet rundt temaer om etnisitet. Elevene ga uttrykk for at de manglet kunnskap, ord og begreper til å snakke om dette, og at de derfor var redde for å si noe som kunne virke støtende. | |
