dc.contributor.author | Kvåle, Rune | |
dc.contributor.author | Slungård, Gunhild Forland | |
dc.contributor.author | Forster, Rachel Bedenis | |
dc.contributor.author | Nguyen, Truc Trung | |
dc.contributor.author | Eriksen, Solveig Helene Warhuus | |
dc.date.accessioned | 2022-11-14T07:34:31Z | |
dc.date.available | 2022-11-14T07:34:31Z | |
dc.date.created | 2022-11-11T11:49:51Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-8406-329-4 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3031554 | |
dc.description.abstract | Hjerte- og karregisteret ble opprettet i 2012. Registeret består av et basisregister med data fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret, og har per i dag åtte tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Siden opprettelsen av Hjerte- og karregisteret har til sammen 1 547 909 pasienter blitt inkludert i basisregisteret, og antallet pasienter som registreres på sykehus per år har økt med 9,5 prosent, fra 328 390 i 2012 til 359 560 i 2021. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer har derimot gått ned i samme periode. I løpet av de siste ti årene har de aldersstandardiserte ratene for hjerteinfarkt som totalt er blitt registrert i Hjerte- og karregisteret gått ned med rundt 40 prosent. Tallene viser også en nedgang i insidensratene av førstegangstilfeller registrert med diagnosene akutt hjerneslag, atrieflimmer og hjertesvikt de siste fem årene (om lag 2 prosent per år).
I pandemiåret 2020 ble færre pasienter enn forventet registrert med diagnosene akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt. Nedgangen for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt var størst i mars og april på samme tid som regjeringen satte inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset. I 2021 var antallet registrert med Hjerte- og karsykdommer i Norge igjen som forventet ut fra utviklingen i årene før pandemien inntraff.
Vi ser også til dels store endringer i behandlingen av ulike hjerte- og karsykdommer i løpet av tiårsperioden. Det har blant annet vært betydelig økning i behandling av hjerteklaffsykdommer, mens bruken av åpen kirurgisk behandling har blitt kraftig redusert. Det har også vært en markant økning i behandling med ablasjon («brenning» eller «frysing») for blant annet atrieflimmer. Komplettheten på data i kvalitetsregistrene innen hjerte- og karsykdommer er god, og ved hjelp av blant annet definerte kvalitetsindikatorer har en kunnet dokumentere kvalitetsforbedring innen diagnostikk og behandling av hjerte- og karsykdommer i Norge. | |
dc.language.iso | nob | |
dc.publisher | Folkehelseinstituttet, Område for Helsedata og digitalisering | |
dc.relation.uri | https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2022/hjerte--og-karregisteret---rapport-2012-21.pdf | |
dc.subject.mesh | Cardiovascular Diseases | |
dc.subject.mesh | Registries | |
dc.subject.mesh | Norway | |
dc.subject.mesh | Hjerte- og karsykdommer | |
dc.subject.mesh | Registre | |
dc.subject.mesh | Helseregistre | |
dc.subject.mesh | Norge | |
dc.title | Hjerte- og karregisteret • Rapport for 2012–2021 | |
dc.type | Research report | |
dc.description.version | publishedVersion | |
dc.source.pagenumber | 123 | |
dc.identifier.cristin | 2072401 | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |