Digital samkonsultasjon innen psykiske helsetjenester

Abstract

Hovedbudskap Den systematiske oversikten fra 2019 (Totten og medarbeidere) undersøkte effekten av ulike former for telehelsekonsultasjoner ved kroniske og akutte tilstander. Vi så kun på den delen av oversikten som omhandlet psykisk helse. Resultatene viser at: • Alle programmene rapporterte bedring av kliniske utfall, slik som færre symptomer og høyere remisjonsrater etter 6 eller 12 måneder i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. • Det var også bedre etterlevelse av legemiddelbruk og økt tilfredshet i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Den systematiske oversikten fra 2021 (Jones og medarbeidere) omhandlet digital samkonsultasjon innen fysiske og psykiske helsetjenester for barn og unge. Resultatene viser at:

• Digital samkonsultasjon i team ble vurdert som svært nyttig av helsepersonell for å støtte klinisk praksis. • Helsepersonell var generelt sett fornøyd med prosess og effektivitet når det gjaldt digital samkonsultasjon. • Det mangler forskning på kliniske utfall for å kunne si noe mer om hvordan digital samkonsultasjon påvirker barn og unges fysiske og psykiske helse. • Digital samkonsultasjon innen helsetjenester for barn og unge er et begynnende forskningsfelt. Metodisk kvalitet ble vurdert i oversikten fra Jones og medarbeidere og risikoen for systematiske skjevheter var lav. Metodisk kvalitet ble ikke vurdert i oversikten til Totten og medarbeidere siden vi kun formidler resultatene fra en del av oversikten. De fleste studiene i begge oversiktene ble utført i USA, og én i Canada, og overførbarheten til norske forhold er derfor usikker.