Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVist, Gunn Elisabeth
dc.contributor.authorGaustad, Jon-Vidar
dc.contributor.authorHval, Gyri
dc.contributor.authorUnderland, Vigdis
dc.date.accessioned2023-01-02T07:35:08Z
dc.date.available2023-01-02T07:35:08Z
dc.date.created2022-12-30T10:59:16Z
dc.date.issued2022
dc.identifier.isbn978-82-8406-337-9
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3040165
dc.description.abstractHovedbudskap I Norge var det 101 000 personer med demens i 2020 og demensforekomst øker med alderen. Vår oversikt over systematiske oversikter identifiserte 20 systematiske oversikter av høy eller moderat kvalitet som samlet hadde vurdert effekten av 15 psykososiale tiltak for personer med demens. Effekten av de psykososiale tiltakene var usikker for mange utfall fordi dokumentasjon manglet eller var av svært lav kvalitet. Oppsummert per tiltak fant vi: Kognitiv terapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og bedring i daglig funksjon og livskvalitet, men muligens til liten eller ingen forskjell i kognisjon. Kognitiv trening fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og muligens til bedring i kognisjon. Virtuelle kognitive tiltak fører trolig til bedring i kognisjon og reduksjon i depresjonssymptomer. Reminisensterapi fører til liten eller ingen endring i kognisjon eller depresjonssymptomer og fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet. Demensskoler fører muligens til liten eller ingen endring i kognisjon og APSD. Musikkterapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og APSD, og muligens til bedring i livskvalitet og liten eller ingen endring i kognisjon. Danseterapi fører muligens til bedre kognisjon og reduksjon i APSD. Dyreassistert terapi fører trolig til reduksjon i depresjonssymptomer og APSD. Terapi med roboter fører muligens til reduksjon i depresjonssymptomer, og liten eller ingen endring i kognisjon. Multikomponente tiltak fører trolig til liten eller ingen endring i livskvalitet og muligens til bedring i daglig funksjon og liten eller ingen endring i kognisjon. Personsentrert tilpasning fører muligens til reduksjon i APSD og omsorgsbyrde for pårørende, men liten eller ingen endring i depresjonssymptomer og livskvalitet. Vi vet ikke, eller er svært usikre på, effekten av kognitiv stimulering, kognitiv rehabilitering, deeskalering og sansestimulering for personer med demens.
dc.language.isonob
dc.publisherFolkehelseinstituttet, Område for helsetjenester
dc.relation.urihttps://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2022/effekt-av-psykososiale-tiltak-for-personer-med-demens-rapport-2022.pdf
dc.subject.meshDementia
dc.subject.meshCognitive Behavioral Therapy
dc.subject.meshSensory Art therapies
dc.subject.meshTherapy Animal
dc.subject.meshPatient-Centered Care
dc.subject.meshSystematic Reviews
dc.subject.meshNorway
dc.subject.meshDemens
dc.subject.meshKognitiv atferdsterapi
dc.subject.meshSensoriske kunstterapier
dc.subject.meshDyreassistert terapi
dc.subject.meshPasientsentrert helsehjelp
dc.subject.meshKjæledyrterapi
dc.subject.meshSystematiske oversikter
dc.subject.meshNorge
dc.titleEffekt av psykososiale tiltak for personer med demens: oversikt over systematiske oversikter
dc.title.alternativeEffect of psychosocial interventions for people with dementia: an overview of systematic reviews
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber125
dc.identifier.cristin2098140
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel