| dc.description.abstract | Hovedbudskap
Forskning på ernæring og psykisk helse består i hovedsak av observasjonsstudier, og i mindre grad av intervensjonsstudier. Observasjonsstudiene er av forholdsvis høy kvalitet, og gir grunnlag for å konkludere at det er en assosiasjon mellom kosthold og psykisk helse. Kostholdet som er assosiert med god psykisk helse samsvarer i det vesentlige med kostråd som er utarbeidet for fysisk helse. Selv om mange observasjonsstudier kommer til samme resultat, har disse de samme svakhetene, og man kan derfor ikke konkludere med at det er en årsakssammenheng mellom ernæring og psykisk helse.
Det er ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for konklusjoner om at psykiske lidelser kan behandles med kostholdsintervensjoner. Samtidig kan kostholdsintervensjoner være høyst relevant hos pasienter med psykiske lidelser på indikasjoner som angår den fysiske helsen (herunder dårlig ernæring, fedme, osv.).
Det er ikke kunnskapsgrunnlag for å anbefale kosttilskudd for å forebygge eller behandle psykiske lidelser som et universelt råd til befolkningen. Det foreligger allerede råd om bruk av kosttilskudd i enkelte sårbare grupper, som for eksempel tilskudd av folat i forbindelse med svangerskap og tilskudd av ulike næringsstoffer til vegetarianere, eldre og andre med begrenset matinntak.
Det er ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å hevde at den enkelte kan oppnå bedre psykisk helse ved ernæringstiltak som ikke er medisinsk indisert. Enkelte velger på eget initiativ å følge spesielle dietter som innebærer å unngå visse kategorier av matvarer med formål å bedre psykisk helse eller forebygge psykiske lidelser, men det foreligger ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at dette faktisk har noen slik gunstig effekt for den psykiske helsen. Omfanget av slik eksperimentering med eget kosthold med formål å bedre den psykiske helsen er ikke tilstrekkelig studert og det trengs forskning på dette området. Det er ikke utenkelig at slik eksperimentering kan være virkningsløs, primært gi forbigående placeboeffekter, eller i verste fall være skadelig for den fysiske eller psykiske helsens som følge av ernæringsmessige mangeltilstander eller via tap av arenaer for sosial kontakt ved fellesmåltider.
Måltider er en arena for sosial kontakt. Det er god dokumentasjon for at sosial kontakt er gunstig for psykisk helse. Denne sosiale effekten av fellesmåltider kan tenkes å ha en betydelig gunstig effekt for den psykiske helsen, særlig for personer hvor måltider ofte er den viktigste sosiale møtearena. Denne sosiale effekten av måltider for den psykiske helse har ikke vært vitenskapelig studert, men er en plausibel mekanisme i sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse. I den grad spesielle dietter reduserer fellesmåltider og derved også sosial kontakt ved måltider, kan diettene tenkes å ha en uheldig effekt på den psykiske helsen.
Det behøves nå ikke flere kunnskapsoppsummeringer av observasjonelle data. Det trengs flere randomisert kontrollerte studier om den kausale effekten av ernæring på den psykiske helsen, og disse bør være blindet for å unngå placeboeffekter. Framtidig forskning bør også inkludere mulige sosiale mekanismer i tillegg til mulige biologiske mekanismer i en mulig årsakssammenheng mellom ernæring og psykisk helse. | |
