Co-terapi og reflekterende team i par- og familieterapi: en «mixed methods» systematisk oversikt

Abstract

Hovedbudskap Flere par og familier trenger hjelp fra familievernet til å styrke relasjoner, løse konflikter og bedre samarbeidet. Tilstedeværelse av flere enn én terapeut er anbefalt arbeidsform i en del saker, men det mangler kunnskap om når og hvorfor flere enn én terapeut bør brukes i par- og familieterapi. Vi utførte derfor en systematisk oversikt over effekter og erfaringer med bruk av co-terapi og reflekterende team i par- og familieterapi.

Vi søkte i databaser og etter grå litteratur. Vi identifiserte ingen studier om effekt. Vi oppsummerte 13 kvalitative studier, fem om co-terapi (to terapeuter deltar i terapien) og åtte om reflekterende team (flere terapeuter observerer terapien), ved hjelp av tematisk syntese. Vi vurderte deretter tilliten til funnene med GRADE-CERQual tilnærmingen. Hovedfunn: Co-terapi kunne bidra til personlig og faglig utvikling og bedre sikkerhet for terapeutene samt bedre ivaretakelse av klientene. En forutsetning for samarbeid mellom terapeutene var at de hadde en trygg relasjon og respekt for ulike faglige ståsted. Det var en fordel å introdusere involverte terapeuter for klientene tidlig i terapiforløpet. Systemene var imidlertid ofte ikke tilrettelagt for å bruke to terapeuter på en sak. Vi har moderat tillit til disse funnene.

Faktorer som kunne bidra positivt for reflekterende team var et positivt fokus på terapien, en tilpasset sammensetning av terapeuter, tilbakemeldinger i klarspråk, konkrete råd og verktøy, samt tidlig introduksjon av teamet for klientene. Det kunne oppleves overveldende å bli møtt og observert av flere terapeuter, samtidig som det kunne virke skjerpende for klientene. Vi har lav tillit til disse funnene og de må derfor tolkes med varsomhet.

Key messages Many couples and families need help from family counselling services to strengthen relationships, resolve conflicts and improve cooperation. The presence of more than one therapist in family and couples therapy is recommended in some cases, but there is a lack of knowledge about when and why more than one therapist should be used. We therefore carried out a mixed methods systematic review of the effects and experiences of using two or more therapists in couples or family therapy. We carried out systematic searches in databases and for gray literature. We identified no studies of effect. We thematically synthesized 13 qualitative studies, five on co-therapy (participation of two therapists in the therapy) and eight on reflective teams (several therapists observe the therapy). We then assessed our confidence in the findings with the GRADE CERQual approach. Main findings: Co-therapy could contribute to personal and professional development for therapists, better care of the clients (especially in complex family cases and cases with children) and increased feelings of safety for therapists. A prerequisite for cooperation between therapists was having a safe relationship and respect for different professional points of view. It was advantageous to introduce the involved therapists to clients early in the process. The health system was often not set up to accommodate the use of two therapists on one case. We have moderate confidence in these findings. Factors that could positively impact reflective teams were a positive focus on the therapy, an appropriate combination of therapists, feedback given in clear language, concrete advice and tools, as well as an early introduction of the team to the clients. It could be overwhelming to be met and observed by several therapists, while at the same time it could sharpen clients’ focus. We have low confidence in these findings, and they should be interpreted with caution.