| dc.description.abstract | Strenge tiltak under covid-19 pandemien førte til store endringer i barn og unges hverdag. Studier fra andre land har vist til dels store endringer i spisevaner og økt forekomst av overvekt og fedme, spesielt hos barn. FHI har undersøkt om kostholdet til barn og unge endret seg i perioden med restriktive pandemitiltak i Norge. Informasjon om barns kosthold i perioden før, under og etter pandemien var ikke tilgjengelig og undersøkelsen er utført ved bruk av selv-rapporterte data fra ungdom i 8. klasse som deltar i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). MoBa inviterte løpende deltakere i det året de fylte 14 år til å svare på et spørreskjema om kosthold og levevaner siste måned, som gjør det mulig å undersøke om 14-åringer som gruppe endret kosthold over tid. Det ble valgt ut noen relevante indikatorer for spisevaner og kostholdskvalitet, totalt ti variabler. Noen av indikatorene var basert på mengde spist (g/dag), for eksempel grønnsaker, frukt, og søte matvarer. Andre indikatorer var basert på andeler, for eksempel andelen som spiste frokost daglig, andelen som spiste hurtigmat en gang i uken eller oftere, og andelen som hadde et for høyt estimert inntak av tilsatt sukker, definert som ≥10 % av totalt energiinntak av tilsatt sukker. Hver deltaker svarte bare en gang, og resultatene viser gjennomsnitt for deltakerne over tid (trend), justert for årstidsvariasjon. Vi undersøkte også om resultatene var forskjellig mellom gutter og jenter, mødrenes utdanningsnivå (sosioøkonomisk status) og ungdommens vektstatus (undervekt, normalvekt, overvekt/fedme). Undersøkelsen omfatter 38 368 ungdommer, hvorav 52,4 % jenter og 47,6 % gutter som besvarte spørreskjemaet i perioden januar 2018 til juni 2022. For flere av kostholdsindikatorene så man tydelige årstidsvariasjoner, f.eks. var det flere som hadde høyt inntak av tilsatt sukker (≥10 energiprosent) i sommermånedene enn ellers i året. For de fleste kostholdsindikatorene var det imidlertid relativt ubetydelige endringer i tidsperioden fra 2018 til 2022. Den mest markante endringen var en økning i andel ungdom med høyt inntak av tilsatt sukker (≥10 energiprosent), fra 28 % før pandemien til 33 % under og etter pandemien. Rapporten gir ikke grunnlag for å konkludere med hvorvidt de strenge pandemitiltakene kan være årsak til økt inntak av sukkerholdige mat- og drikkevarer blant norske ungdommer i den aktuelle perioden. Tiltakene sammenfaller med en generell økning i bruk av energidrikk blant barn og unge. I løpet av perioden med pandemitiltak ble sukkeravgiften på sjokolade, godteri og alkoholfrie drikkevarer avviklet og dette kan ha bidratt til økt sukkerinntak. For høyt sukkerinntak hos unge er ikke ønskelig uansett årsak. Resultatene fra MoBa må tolkes med forsiktighet fordi utvalget ikke er representativt for den norske befolkningen, men har en overvekt av deltakere fra familier med relativt høy sosialøkonomisk status. Data er ikke longitudinelle. Det er også svakheter forbundet med selvrapportert kosthold. | en_US |
