| dc.description.abstract | Rask tilgang på god helsehjelp ved akutt sykdom og skade er viktig for folks trygghet og
kan redusere omfang av skade eller utvikling av alvorlig sykdom. En sentral utfordring er
å dimensjonere tjenestene slik at hjelp er tilgjengelig for dem som trenger det og
tilgjengelig så raskt som mulig. Når det oppstår akutte hendelser som truer liv og helse,
har alle som oppholder seg i Norge rett på ambulansetransport til sykehus. Stortinget har
vedtatt å forskriftsfeste responstid for ambulansetjenesten, men ikke hvordan
forskriftsfesting av responstid skal utformes og innføres. I Norge beregnes ambulansers
responstid som hvor mange minutter det skal ta fra en alarmsentral varsles om en akutt
hendelse hvor pasienten liv er i fare, til ambulanse ankommer hendelsessted. I motsetning
til ventetidsgaranti for elektiv behandling, er forskriftsfesting av responstid ikke en
garanti til den enkelte pasient, men et løfte om en standard på tjenester. Standarden angis
i anslått ventetid på ambulanse ved akutte hendelser som truer liv og helse, for en gitt
andel av befolkningen i tettbygde og grisgrendte strøk. I dag er målet at 90 prosent av
utrykningene skal være framme på hendelsesstedet innen 12 minutter i tettbygde strøk og
innen 25 minutter i grisgrendte strøk, og dette skal benyttes i planlegging av
ambulansetjenester.
Betydningen av responstid for pasientutfallet er ikke godt dokumentert. Pasientutfall kan
måles på ulike måter, som f.eks. grad av funksjonsevne, behov for helsehjelp etter
hendelsen eller om pasienten har overlevd. I denne rapporten har vi kun undersøkt
responstiden for ambulansebiler og overlevelse etter at en AMK-sentral er kontaktet på
grunn av en akutt hendelse (sykdom eller skade) som truer liv og helse.
I løpet av fem-års perioden fra 2017 til 2021 økte antall akuttoppdrag med 38 prosent, og
responstiden økte i snitt med vel ett minutt. Økningen i oppdrag var størst de to siste
årene, altså under COVID-19 pandemien.
Responstiden ble kategorisert i tidsintervaller: mellom 0 og til og med 12 minutter, fra 12
minutter til og med 25 minutter, og lengre enn 25 minutter. Andelen som overlevde 30
dager etter en utrykning var lavest for pasienter som hadde kortest ventetid på
ambulanse, dvs. innen 12 minutter, sammenlignet med dem som ventet lengre. I de
tilfellene der det var mulig å kople en utrykning til et sykehusopphold, fant vi at pasienter
med akutt slag eller hjerteinfarkt hadde lavere sannsynlighet for å overleve enn andre
pasienter uavhengig av om responstiden var innen 12 minutter, mer enn 12 minutter og
kortere enn 25 minutter, eller mer enn 25 minutter.
En rekke forhold påvirker responstiden til ambulanser, og mange faktorer kan påvirke
pasientenes overlevelse etter akutte hendelser. I analysene er det ikke differensiert på om
utrykningene var i tettbygde eller grisgrendte strøk. Vi har ikke funnet noe som tyder på at
det er en klar sammenheng mellom responstid og overlevelse i de dataene vi har hatt
tilgang på. Vi tar forbehold om resultatene av analysene. Innenfor prosjektets tidsrammer,
har det ikke vært tid til å undersøke andre relevante aspekt som kan ha betydning for
overlevelse, slik som tid til behandling, eller type behandling i og utenfor sykehus. | |
