Årsrapport. Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2022
Lyngstad, Trude Marie; Berg, Thale Cathrine; Brandal, Lin Cathrine T.; Grenersen, Marte Petrikke; Heradstveit, Petter Leinaas; Johansen, Tone Kristin Bjordal; Lange, Heidi; Lund, Hilde Marie; Macdonald, Emily Ann; Naseer, Mohammed Umaer; Paulsen, Trine Hessevik; Feruglio, Siri Laura
Abstract
I 2022 ble det varslet 1 428 utbrudd med totalt 17 539 rapporterte sykdomstilfeller. Varsler om SARS-CoV-2 var dominerende i 2022 (86 %; 1 233 av 1 428 utbrudd) på samme måte som i 2021 (93 %; 1 168 av 1 252 utbrudd) og 2020 (81 %; 453 av 561 utbrudd). Fra helseinstitusjoner var det flest varsler om utbrudd av SARS-CoV-2 (1 109 utbrudd) etterfulgt av norovirus (80 utbrudd). Antall varsler om norovirus fra helseinstitusjoner var tilbake til nivået før pandemien etter å ha ligget på et lavere nivå i 2020 og 2021 (43 og 25 utbrudd). Det var 11 varslede utbrudd av influensa i 2022, ingen i 2021 og 6 i 2020. Det ble varslet 34 næringsmiddelbårne utbrudd i 2022 etter henholdsvis 23 utbrudd 25 utbrudd i 2020 og 2021. Av alle varslede utbrudd var 87 % (1 239 utbrudd) varslet fra helseinstitusjoner, mens det for kun 2 % av varslene i 2022 (34 utbrudd) var mistanke om smitte fra næringsmidler. De resterende 11 % (155 utbrudd) var varsel om andre utbrudd, hvorav majoritet var varsel om utbrudd av SARS-CoV-2 (124 utbrudd). Antallet syke registrert i hvert utbrudd varierte fra 2 til 388 personer (median 7 personer). For utbrudd i helseinstitusjoner var SARS-CoV-2 (1 109 utbrudd), norovirus (80 utbrudd) og influensavirus (11 utbrudd) de hyppigst forekommende agens i 2022. Det vanligste agens angitt ved næringsmiddelbårne utbrudd i 2022 var norovirus (9 utbrudd), Salmonella (5 utbrudd), Cryptosporidium (3 utbrudd) og Yersinia (3 utbrudd). Under betegnelsen andre utbrudd var 124 av 155 utbrudd (80 %) forårsaket av SARSCoV-2 I 2022. Det er fortsatt en stor underrapportering av utbrudd. Økt oppmerksomhet rundt varslingsplikten i forbindelse med utbrudd av SARS-CoV-2 fører forhåpentligvis til at den generelle varslingen også øker, slik at underrapporteringen reduseres. Rask og mer fullstendig varsling av utbrudd gjør at sentrale myndigheter kan se det enkelte utbrudd i nasjonal og internasjonal sammenheng. De kan dermed danne seg et bilde av den epidemiologiske situasjonen i landet som helhet, varsle internasjonale instanser dersom det er nødvendig og gi råd og informasjon der det er behov.