Triklosanbelagte suturer til forebygging av infeksjoner i operasjonsområde: en fullstendig metodevurdering

Abstract

Vi har oppsummert effekt og sikkerhet og vurdert helseøkonomiske konsekvenser ved bruk av triklosanbelagte sammenliknet med standard suturer for forebygging av infeksjoner i operasjonsområdet. Triklosan er et antimikrobielt middel som er knyttet til antibiotikaresistens og miljøforurensning. Vi har derfor også gjort vurderinger av triklosanbelagte suturers mulige påvirkning på antibiotikaresistens og miljøforurensning. Tilliten til resultatene vurderte vi med GRADE-verktøyet (høy, middels, lav eller svært lav tillit). I metaanalyser av studier med lav og middels risiko for systematiske skjevheter fant vi at bruk av triklosanbelagte sammenliknet med standard suturer ga: • ingen forskjell eller muligens en liten reduksjon i risiko for infeksjoner etter gastrointestinale / abdominale operasjoner (GRADE: lav). • liten eller ingen forskjell etter kardiovaskulære operasjoner. (GRADE: lav). • usikre resultater for ortopediske operasjoner – og både færre og flere infeksjoner kan forekomme. Konfidensintervallet var bredt. (GRADE: svært lav) • ingen forskjell eller muligens en liten reduksjon i risiko for infeksjoner etter rene (ikke-infiserte) operasjoner. Kardiovaskulære og ortopediske operasjoner klassifiseres som rene. (GRADE: lav) For subgruppeanalyser av overflatiske infeksjoner, studier med lav risiko for systematiske skjevheter og studier med deltakerantall over 1000, krysset konfidensintervallene linjen for ingen effektforskjell. Vi har middels tillit til effektestimatet for studiene med lav risiko for systematiske skjevheter og lav tillit til de øvrige. I disse analysene har vi ikke skilt mellom ulike operasjonstyper. Subgruppeanalyser innen gastrointestinale og abdominale operasjoner av laparoskopisk kolonoperasjon, åpen kolonoperasjon og laparoskopisk fjerning av galleblære i den helseøkonomiske vurderingen, antydet at triklosanbelagte suturer både kan gi kostnadsbesparelser og merkostnader. Resultatene for alle de tre analysene viste en tendens til at bruk av triklosanbelagte suturer potensielt vil kunne gi mindre kostnadsbesparelser desto lavere infeksjonsinsidensen er. Triklosan kan kobles til resistens mot antibiotika hos flere viktige sykdomsfremkallende bakterier samt i miljøbakterier, og kan føre til økt overføring av antibiotikaresistensgener mellom bakterier. Ett spørsmål blir om en eventuell fordel ved bruk av triklosan oppveier risiko for utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Mengdene av triklosan som forventes å slippe ut i miljøet etter bruk i suturer er lave. Selv om utslippet er uønsket, vil påvirkning på miljøet sannsynligvis være liten. Dersom bruken av triklosanbelagte suturer ansees hensiktsmessig, vil miljøhensyn sannsynligvis ikke være til hinder for bruk. Dersom nye studier skal gjøres er det av fageksperter foreslått studier med et clusterrandiomisert design og registering av infeksjoner etter keisersnitt, galleoperasjoner og tykktarmskirurgi.