| dc.description.abstract | Denne rapporten beskriver utbruddet av mpox (apekopper) internasjonalt og nasjonalt,
samt håndteringen av utbruddet. Hensikten med rapporten er å evaluere FHIs arbeid i
samspill med en rekke andre aktører.
Mpox-utbruddet våren 2022 var uvanlig da det var en sykdom som spredte seg på en ny
måte, og der sykdomsbildet artet seg annerledes enn tidligere beskrevet. Fram til mai
2022 hadde smittespredning i hovedsak skjedd i områder der mpox forekommer naturlig
(endemiske områder) i enkelte land i Afrika, og kun svært sjeldent rapportert som
enkelttilfeller utenfor endemiske områder.
På bakgrunn av de internasjonale varslene etablerte FHI en utbruddsgruppe i mai 2022,
varslet helsemyndighetene på vanlig måte og anbefalte at det ble innført varslings- og
meldingsplikt. Utbruddsarbeidet krevde store ressurser internt ved FHI. Det var viktig å få
på plass mulighet for testing, veiledning til smittede, smittesporing og vaksinasjon. Især
var arbeidet med vaksinasjonstilbudet krevende i mangel på etablerte systemer for
vaksinasjon av mindre grupper i forbindelse med et utbrudd som dette.
Totalt ble det rapportert 96 tilfeller i Norge fram til juni 2023. Alle var menn, og flest
tilfeller ble meldt i aldersgruppene 30-49 år. Sykdommen smittet i all hovedsak menn som
har sex med menn (MSM), og hovedsakelig via seksuell kontakt. Utbruddet i Norge og
Vesten gikk over i løpet av tidlig høst 2022. Det var sannsynligvis atferdsendring som førte
til at epidemien gikk over, men også immunitet, både som følge av gjennomgått infeksjon
og vaksinasjon, kan ha bidratt. Det kan komme nye tilfeller og små utbrudd i Norge
framover.
Den samlede håndteringen av alle involverte i Norge bidro til at utbruddet ble kortvarig og
det var få tilfeller totalt. Det er imidlertid flere erfaringer fra utbruddet som er nyttige å
summere opp med tanke på beredskapen rundt fremtidige utbrudd.
Rapporten oppsummerer FHIs erfaringer etter tematiske bolker, inkludert overvåking,
rådgivning, diagnostikk og testing, smittesporing, risikovurdering, vaksinasjon,
navngivning og kommunikasjon. Disse erfaringene vil være viktige med tanke på å
forbedre beredskap og håndtering av andre hendelser som kan oppstå framover.
Erfaringer knyttet til noen av de mest komplekse temaene er fremhevet under:
Diagnostikk: Det fantes ikke diagnostikk for mpox i Norge ved starten av utbruddet. I
samarbeid med helseforetakene tok FHI initiativ til at PCR-analyse ble etablert relativt
raskt ved medisinske mikrobiologiske laboratorier. Det tok noe tid å få på plass
tilstrekkelig laboratoriekapasitet, og derfor måtte testing prioriteres ganske strengt i
starten. Ved framtidige utbrudd med nye smittestoffer der det ikke finnes et
referanselaboratorium, bør FHI, Helsedirektoratet og det mikrobiologiske fagmiljøet
sammen tidlig sørge for at tilstrekkelig kapasiteten etableres.
Vaksine: Det finnes ingen vaksine utviklet spesifikt mot mpox, og arbeidet rundt
vurdering av om koppevaksinen kunne brukes var omfattende. Mangel på vaksiner globalt
preget responsen, og det var utfordrende å få på plass et godt vaksinasjonstilbud til de
som trengte det mest, hovedsakelig på grunn av følgende faktorer: i) gruppen som ble identifisert til å ha høy risiko for smitte var liten og ujevnt geografisk fordelt, ii) det finnes
ikke etablerte finansieringsløsninger for forebyggende vaksinasjon under et utbrudd, iii)
det tok svært lang tid å få nødvendige formaliteter på plass før vaksinering kunne
iverksettes og iv) utrulling av vaksinasjonstilbudet i spesialisthelsetjenesten tok lang tid.
Risikokommunikasjon: I dette utbruddet ble spesielt menn som har sex med menn
(MSM) rammet. MSM, transpersoner og sexarbeidere var allerede utsatt for stigmatisering
og hatefulle ytringer. Det var viktig, men krevende, å kommunisere klart og tydelig til de
utsatte gruppene uten å bidra til ytterligere stigmatisering. For å målrette informasjon og
tilpasse tiltak tok FHI og Helsedirektoratet initiativ til et nært samarbeid med
interesseorganisasjoner for personer med høy risiko for smitte. Dialogen med
interesseorganisasjonene har vært viktig i denne sammenheng, og FHI vil bygge videre på
erfaringene og tilbakemeldingene om kommunikasjonen rundt dette utbruddet. | en_US |
