| dc.description.abstract | Ensomhet og sosial isolasjon er store folkehelseutfordringer. Om lag 15% av befolkningen oppgir at de ofte føle seg ensomme, og ensomheten har økt de siste 10-15 årene blant både ungdom og unge voksne. Derfor, samt fordi ensomheten er nokså utbredt også blant de eldste – en gruppe som vil vokse i størrelse fremover – kan man forvente at antallet ensomme vil øke i tiden fremover. Både ensomhet og sosial isolasjon er forbundet med en rekke negative fysiske og psykiske helsekonsekvenser, med grad av fungering i det daglige og med behov for hjelp fra det offentlige. Med dette som bakgrunn ønsker regjeringen å lansere en strategi for å forebygge ensomhet og sosial isolasjon. Som et ledd i dette arbeidet er det behov for robust og oppdatert kunnskap om effektive tiltak for å forebygge eller redusere ensomhet og sosial isolasjon. FHI fikk derfor i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en kunnskapsoppsummering av studier (en oversikt over systematiske kunnskapsoversikter) som har evaluert tiltak for å redusere ensomhet og/eller sosial isolasjon. Målsettingen med vårt arbeid var å sammenstille vitenskapelig kunnskap fra systematiske oversikter over studier som har undersøkt slike effekter i randomiserte kontrollerte studier. Kunnskapsoversikten skulle dekke alle aldersgrupper og alle typer ikke-farmakologiske forebyggende eller behandlende tiltak. Gjennomgang av publikasjoner fra det systematiske søket resulterte i 25 artikler som ble inkludert i det endelige datagrunnlaget. Forskningen generelt er konsentrert om behandlende tiltak, implementert enten individuelt eller i grupper. Vi fant ingen oversikter som evaluerte forebyggende og/eller strukturelle og universelle tiltak. De systematiske oversiktene som ble identifisert omfatter mange typer intervensjoner. De vanligste kan grovt klassifiseres som sosiale eller psykologiske. De sosiale er rettet mot å gi sosial støtte eller øke sosialt nettverk, deltakelse og sosial kontakt. De psykologiske omhandler som regel ulike typer terapi for å adressere ugunstige tankesett og sosiale forventninger, eller opplæring i sosiale ferdigheter, kommunikasjon og vennskap, eller andre ensomhetsrelaterte tema. Om lag halvparten av de inkluderte oversiktene benytter metaanalyser, de øvrige bruker narrativ analyse. Det er samlet sett langt flere oversikter (og primærstudier) som fokuserer på eldre enn på yngre personer. De mest omfattende oversiktsstudiene er dem som benytter metaanalyse og slår sammen effekter av alle typer intervensjoner. Disse viser lave til moderate signifikante effekter, men gir ingen informasjon om hvilke tiltak som fungerer eller er mest effektive. Når vi ser på effekter av typer tiltak finner vi generelt at det er mest støtte for at de sosiale tiltakene er effektive for å redusere sosial isolasjon, mens de psykologiske er mest effektive for å redusere ensomhet. Et begrenset antall studier har studert effekter av sosial ferdighetstrening og psykoedukasjon, vanligvis rettet mot risikogrupper for ensomhet. De to tiltakene har generelt vist seg å ha moderat, ensomhetsreduserende effekter. For intervensjonstypene fysisk aktivitet, digitale tiltak (PC/internett-bruk, online sosial kontakt, mm.), lære ny hobby eller ferdighet, og hjelp fra helse- og omsorgstjenestene er effektene usikre. Det er høy grad av heterogenitet og usikkerhet knyttet til effektestimatene. Dokumentasjonen er dessuten mangelfull når det gjelder effektive måter å individualisere og målrette tiltak. Vi vet også for lite om langtidseffekter av tiltakene, og om effekter av strukturelle og universelle forebyggende tiltak. I forbindelse med arbeidet med en nasjonal ensomhetsstrategi har vi foreslått flere arenaer det kan være verdt å se nærmere på, som ikke er blitt vurdert her. | |
