| dc.description.abstract | • Energidrikker har et høyt innhold av koffein, som er et sentralstimulerende og avhengighetsskapende stoff.
• Både andelen unge som drikker energidrikker og hvor ofte de drikker det har økt i tidsperioden 2017-2022. Økningen har særlig tiltatt fra 2019.
• Barn og unge tåler mindre koffein enn voksne, hovedsakelig på grunn av lavere kroppsvekt.
• Energidrikker ble lansert i Norge i 2009, og data fra 2022 viser at totalt 43 % av ungdom på ungdomstrinnet og videregående skole drikker energidrikk regelmessig (minst ukentlig). Seks prosent drikker det én eller flere ganger daglig.
• Blant ungdom som svarte at de drakk energidrikk i 2022 var gjennomsnittlig frekvens 2,4 ganger per uke på ungdomstrinnet og 3,1 ganger per uke i videregående skole. Data fra 2023 viser at det er mindre vanlig å drikke energidrikk i aldersgruppen 10-12 år enn blant eldre ungdommer. Seksten prosent av 10-12 åringen rapporterer at det hender at de drikker det og 2 % rapporterer at de drikker det minst ukentlig.
• Det er en klar sosial gradient i forbruk av energidrikker blant ungdommer. Ungdom fra familier med lavere sosioøkonomisk status drikker oftere energidrikk enn ungdom fra familier med høyere sosioøkonomisk status.
• Én boks à 5 dl energidrikk er den vanligste porsjonsstørrelsen blant unge og den inneholder en koffeinmengde som overstiger tålegrensen for søvnforstyrrelser hos barn og unge og tålegrensen for generelle negative helseeffekter hos de som veier under 53 kg.
• Nesten halvparten av barn og unge som bruker energidrikker rapporterer at de har opplevd negative helseeffekter etter inntak av energidrikker, for eksempel skjelving, rastløshet og søvnvansker, og noen oppgir også symptomer på avhengighet. | |
