| dc.description.abstract | I denne rapporten undersøker vi endringer i alkoholbruk og konsekvenser av alkoholbruk som følge av økt bruk av hjemmekontor under koronapandemien. Rapporten er basert på data fra årlige spørreundersøkelser gjennomført blant arbeidstakere i Norge (2015-2022) samt data fra kvalitative intervjuer med arbeidstakere med et høyt/problematisk alkoholbruk gjennomført tidlig i 2022 og oppfølgingsintervjuer gjennomført tidlig i 2023.
Resultatene fra spørreundersøkelsene viste at det var en økning i frekvensen av høykonsumsituasjoner (dvs. å drikke 4/6 eller flere alkoholenheter per drikkesituasjon for kvinner/menn) fra før til under pandemien. Vi fant ikke empirisk støtte for at det hadde vært en økning i forekomsten av fravær eller nedsatt yteevne som følge av alkoholbruk under pandemien. Resultater fra analyser av endringer blant arbeidstakere med og uten hjemmekontor tyder på at økt bruk av hjemmekontor under pandemien ikke bidro til en økning i alkoholbruk. En større andel av arbeidstakere med hjemmekontor oppga månedlige høykonsumsituasjoner, samt nedsatt yteevne og fravær som følge av alkoholbruk, sammenlignet med arbeidstakere uten bruk av hjemmekontor. Forskjellen mellom gruppene kan trolig tilskrives ulik sosiodemografisk sammensetning blant arbeidstakere med og uten hjemmekontor. En større andel arbeidstakere med hjemmekontor var menn, og hadde høy inntekt og utdanning. Dette er sosiodemografiske kjennetegn assosiert med et høyt alkoholbruk.
De kvalitative intervjuene med arbeidstakere som hadde et høyt/problematisk alkoholbruk, gjennomført i 2022, ga innsikt i hvordan endringer i strukturelle og sosiale forhold som følge av økt bruk av hjemmekontor kan påvirke alkoholbruk. Deltakerne trakk fram faktorer som mindre struktur og mangel på sosial kontroll i arbeidshverdagen som grunner til økt alkoholforbruk under pandemien, samt avstand til arbeidsplassen og kollegaer, og mindre samvær med kollegaer, familie og venner. Økt tilgjengelighet til alkohol på hjemmekontor ble også beskrevet som en faktor som fremmet alkoholbruk. I tillegg fortalte noen om hvordan vanskelige livshendelser, som samlivsbrudd, interagerte med de strukturelle og sosiale forholdene og hadde innvirkning på alkoholbruk. Deltagerne beskrev hvordan det å drikke mye kunne resultere i fravær fra jobben, men oftere konsekvenser som nedsatt yteevne og mental distanse i jobbsituasjoner. Betydningen av faktorene som ble fremhevet som viktige for økningen i alkoholbruk i de første intervjuene ble bekreftet i oppfølgningsintervjuene. I 2023 hadde de fleste av deltagerne fått tilbake en mer normal struktur og rutiner i hverdagen, fordi de i større grad var til stede på arbeidsplassen og hadde mer jevnlig sosial omgang med kollegaer og venner/familie. Ifølge mange av deltagerne bidro dette til at de hadde redusert alkoholbruken sin. Noen av de som hadde opprettholdt et høyt/problematisk alkoholbruk fortalte at å drikke ofte/mye hadde blitt en vane under pandemien, en vane de opplevde det som vanskelig å snu på. Livshendelser ble også beskrevet som å virke inn på utvikling i alkoholbruk etter pandemien.
Pandemien har ført til varige endringer i arbeidslivet, med mer bruk av hjemmekontor og flere digitale møter. Endringene er derfor viktige både for å forstå nåtidens og fremtidens arbeidsliv. Struktur, rutiner og sosial kontroll, samt fysisk og sosial tilgjengelighet av alkohol, er viktige faktorer å ta hensyn til i forebygging blant arbeidstakere med et høyt alkoholforbruk. Resultatene viser også at faktorer utenfor arbeidet har betydning for alkoholbruk, og peker på at alkoholforebygging i arbeidslivet må ta hensyn til den totale livssituasjonen til arbeidstakere. Endringene som fulgte av pandemien kan ha økt alkoholbruket hos noen grupper av arbeidstakere. Men det ser ikke ut som om disse endringene, og bruk av hjemmekontor spesielt, fører til mer drikking eller flere negative konsekvensen for arbeidstakere generelt. | |
