Show simple item record

dc.contributor.authorAmes, Heather Melanie R
dc.contributor.authorHestevik, Christine Hillestad
dc.contributor.authorLangøien, Lars Jørun
dc.contributor.authorRosness, Tor Atle
dc.date.accessioned2021-06-18T06:15:39Z
dc.date.available2021-06-18T06:15:39Z
dc.date.created2021-06-17T08:09:01Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.isbn978-82-8406-171-9
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2760039
dc.description.abstractHovedbudskap: Samlivsbrudd er en alvorlig hendelse i barns liv. I enkelte tilfeller skjer det at barn motsetter seg samvær med en av (eller begge) foreldrene i etterkant av foreldrenes samlivsbrudd. Samværsvegring betyr at et barn over tid uttrykker sterk motstand mot samvær med en (eller begge) foreldrene. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge og beskrive forskningen som fins om årsaker til samværsvegring, og kliniske verktøy og/eller tiltak for å identifisere, forebygge og håndtere samværsvegring. For å identifisere relevante studier fra 2000 til 2020 utførte en bibliotekar søk i internasjonale litteratur-databaser, inkludert MEDLINE, EMBASE og PsycINFO. To medarbeidere vurderte uavhengig av hverandre studienes relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Vi inkluderte én oversikt og 54 primærstudier. De fleste var fra USA (n=38), var tverrsnittstudier (n=23) og hadde som deltakere barn eller voksne som uttalte seg om når de var barn (n=45). De fleste studiene undersøkte foreldrefremmedgjøring (n=48). Studiene rapporterte at den underliggende motivasjonen bak foreldre-fremmedgjøring varierer og at strategiene som er brukt er mange og varierte. I studiene ble det hevdet mulige sammenhenger mellom samværsvegring eller foreldrefremmedgjøring og negative utfall. Vi fant spesifikke verktøy for identifisering av: ulike årsaker til samværsvegring (n=1) eller eksponeringsgrad av foreldrefremmedgjøring (n=10), risikovurdering av foreldrefremmedgjøring (n=1), samt tiltak for å håndtere samværsvegring (n=2) og foreldrefremmedgjøring (n=3). Denne kartleggingsoversikten fant at det er behov for mer empirisk forskning på samværsvegring utover det som fins av forskning om foreldrefremmedgjøring, studier fra andre land enn USA og studier med design som kan måle effekt av tiltak.
dc.language.isonob
dc.publisherFolkehelseinstituttet, Område for helsetjenester
dc.relation.urihttps://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2021/hvordan-forsta-og-handtere-barn-som-avviser-en-forelder-rapport-2021.pdf
dc.subject.meshParent-Child Relationseng
dc.subject.meshDivorceeng
dc.subject.meshFamily Relationseng
dc.subject.meshChildeng
dc.subject.meshSocial Alienationeng
dc.subject.meshRejection, Psychologyeng
dc.titleHvordan forstå og håndtere barn som avviser en forelder: En systematisk kartleggingsoversikt
dc.title.alternativeUnderstanding and helping children who resist or refuse postseparation parental contact: A systematic mapping review
dc.typeResearch report
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber72
dc.identifier.cristin1916281
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record