dc.contributor.author | Kostova, Venelina Dineva | |
dc.contributor.author | Andersen, Fredrik | |
dc.contributor.author | Blystad, Hans Henrik | |
dc.contributor.author | Sandven, Per | |
dc.contributor.author | Steinbakk, Martin | |
dc.contributor.author | Storsæter, Jann | |
dc.date.accessioned | 2021-04-19T08:22:15Z | |
dc.date.available | 2021-04-19T08:22:15Z | |
dc.date.created | 2019-07-15T13:50:58Z | |
dc.date.issued | 2014 | |
dc.identifier.isbn | 978-82‐8082‐615‐2 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2738268 | |
dc.description.abstract | Sammendrag og konklusjon
Bacillus anthracis er en sporedannende gram-positive stavbakterie som kan forårsake alvorlig
sykdom hos mennesker (miltbrann). Sporene er svært levedyktig og kan ligge inaktive i
jordsmonnet i flere tiår for så å utløse sykdom ved kontakt med dyr eller mennesker. Bakterien
er klassifisert i smitterisikogruppe 3 og regnes å være et aktuelt agens for bruk i
terrorsammenheng.
Sykdommen er fortsatt enzootisk i enkelte afrikanske og asiatiske land, foruten i flere områder i
Øst-Europa, Australia og Amerika. Miltbrann (anthrax) har vært en svært sjelden sykdom i
Norge. I 1967 var det et tilfelle av sannsynlig hudmiltbrann hos en veterinær og i 2000 hos en
injiserende stoffmisbruker.
En engelskprodusert vaksine er lagerført ved Folkehelseinstituttet. Vaksinen kan gis for å
beskytte personer som er særlig utsatt for smitte (preeksponeringprofylakse) eller etter
sannsynlig eksponering (posteksponeringprofylakse). Vaksinen er godkjent av engelske
legemiddelmyndigheter, men i Norge kan vaksinen kun utleveres etter spesielt
godkjenningsfritak.
Konklusjon
Basert på rådende epidemiologiske forhold i Norge har arbeidsgruppen kommet frem til
følgende anbefaling når det gjelder bruk av vaksinen:
Preeksponeringprofylakse: Vaksine anbefales ikke for noen grupper av befolkningen.
Posteksponeringprofylakse: Ved eksponering for anthraxsporer er antibiotikaprofylakse alltid
indisert. Behandlingen skal normalt pågå i 60 dager. Begrunnelsen for langvarig behandling er
at antibiotika har liten effekt på bakteriesporer. Vaksinering etter eksposisjon reduserer risikoen
for at det oppstår infeksjon etter avsluttet antibiotikabehandling. Ved sikker/sannsynlig
eksponering for anthraxsporer kan vaksine i tillegg være indisert etter individuell vurdering.
Denne vurderingen bør gjøres av smittevernlegen i kommunen eller i helseforetaket i samarbeid
med Folkehelseinstituttet.
Arbeidsgruppen anbefaler at kostnader for vaksine gitt posteksposisjonelt dekkes av
Folketrygdens § 4.3. | |
dc.language.iso | nob | |
dc.publisher | !Folkehelseinstituttet, Divisjon for smittevern | |
dc.subject.mesh | Anthrax | |
dc.subject.mesh | Anthrax Vaccines | |
dc.subject.mesh | Bacillus anthracis | |
dc.title | Anbefalinger for bruk av anthraxvaksine | |
dc.type | Research report | |
dc.description.version | publishedVersion | |
dc.source.pagenumber | 26 | |
dc.identifier.cristin | 1711524 | |
cristin.unitcode | 7502,4,12,0 | |
cristin.unitcode | 7502,0,0,0 | |
cristin.unitcode | 7502,4,15,0 | |
cristin.unitname | Avdeling for tuberkulose, blod- og seksuell smitte | |
cristin.unitname | Folkehelseinstituttet | |
cristin.unitname | Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer | |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |