En sosialpsykologisk analyse av et fryktvekkende budskap : en kvasieksperimentell undersøkelse. Evaluering av det offentlige tobakksforebyggende arbeidet i Norge 2003-2007 - rapport 11 fra HEMIL/SIRUS
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/275869Utgivelsesdato
2006Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
SIRUS skrifter. 68 p. Statens institutt for rusmiddelforskning, 2006Sammendrag
1. Sammendrag1Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Statens Tobakksskaderåd som ønsket å få belyst etfryktvekkende budskap i form av tre video-spotter (Arterien, Lunge og Tumor), som var etsentralt aspekt i den nasjonale australske kampanjen rettet mot å slutte å røyke. Rapporten girogså en fremstilling av de mest kjente frykt-teoriene og sentrale empiriske undersøkelser omkringfrykt og røyking. Nyere meta-analyser viser en konsistent positiv sammenheng mellom mengdeindusert frykt og akseptering av budskapet. Som kontrollvideoer ble valgt tre spotter av omtrentsamme lengde som de australske, men med et innhold som var preget av latterliggjøring avtobakksindustrien og som ikke vekker frykt. De to budskapene ble vist sammen med annenkinoreklame i en kinosal til to forskjellige grupper: frykt-gruppen (N=93) og kontroll-gruppen(N=97). Det var tilfeldig hvilken gruppe en deltaker havnet i. Frykt-budskapet ble karakterisertsom mer ”skremmende” og ”fryktvekkende” og samtidig mer ”interessant”, ”opplysende” og”overbevisende” enn kontroll-budskapet. Frykt-budskapet fremkalte også mer ”bekymring”,”frykt”, ”engstelse”. Med andre ord, frykt-budskapet oppførte seg som et frykt-budskap. Det varingen signifikant forskjell mellom de to budskapsgruppene når det gjaldt atferdsrelaterte variable,men det var en klar tendens i retning av at fryktgruppen skåret systematisk høyere enn kontroll-gruppen på slike variable. Til slutt ble intensjon om å prøve å slutte å røyke underkastetprediksjonsanalyse. I en multippel regresjonsanalyse viste det seg at den klart sterkesteprediktoren for intensjon var opplevd risiko i form av en spesifikk påstand: ”Hvis jeg fortsetter årøyke livet ut, vil jeg få lungekreft”. Denne variabelen var også den eneste av opplevd risiko-variablene som skilte mellom de to budskapsgruppene, dvs. de som ble utsatt for fryktbudskapetskåret høyere på variabelen. Denne formen for opplevd risiko bør derfor trolig få meroppmerksomhet i utformingen av budskap. Resultatene synes å være såpass positive atfryktbudskapet kan prøves i større skala, men må i tillegg forsynes med forsikringer om at det
Beskrivelse
-