| dc.description.abstract | 1. Sammendrag
1
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Statens Tobakksskaderåd som ønsket å få belyst et
fryktvekkende budskap i form av tre video-spotter (Arterien, Lunge og Tumor), som var et
sentralt aspekt i den nasjonale australske kampanjen rettet mot å slutte å røyke. Rapporten gir
også en fremstilling av de mest kjente frykt-teoriene og sentrale empiriske undersøkelser omkring
frykt og røyking. Nyere meta-analyser viser en konsistent positiv sammenheng mellom mengde
indusert frykt og akseptering av budskapet. Som kontrollvideoer ble valgt tre spotter av omtrent
samme lengde som de australske, men med et innhold som var preget av latterliggjøring av
tobakksindustrien og som ikke vekker frykt. De to budskapene ble vist sammen med annen
kinoreklame i en kinosal til to forskjellige grupper: frykt-gruppen (N=93) og kontroll-gruppen
(N=97). Det var tilfeldig hvilken gruppe en deltaker havnet i. Frykt-budskapet ble karakterisert
som mer ”skremmende” og ”fryktvekkende” og samtidig mer ”interessant”, ”opplysende” og
”overbevisende” enn kontroll-budskapet. Frykt-budskapet fremkalte også mer ”bekymring”,
”frykt”, ”engstelse”. Med andre ord, frykt-budskapet oppførte seg som et frykt-budskap. Det var
ingen signifikant forskjell mellom de to budskapsgruppene når det gjaldt atferdsrelaterte variable,
men det var en klar tendens i retning av at fryktgruppen skåret systematisk høyere enn kontroll-
gruppen på slike variable. Til slutt ble intensjon om å prøve å slutte å røyke underkastet
prediksjonsanalyse. I en multippel regresjonsanalyse viste det seg at den klart sterkeste
prediktoren for intensjon var opplevd risiko i form av en spesifikk påstand: ”Hvis jeg fortsetter å
røyke livet ut, vil jeg få lungekreft”. Denne variabelen var også den eneste av opplevd risiko-
variablene som skilte mellom de to budskapsgruppene, dvs. de som ble utsatt for fryktbudskapet
skåret høyere på variabelen. Denne formen for opplevd risiko bør derfor trolig få mer
oppmerksomhet i utformingen av budskap. Resultatene synes å være såpass positive at
fryktbudskapet kan prøves i større skala, men må i tillegg forsynes med forsikringer om at det | |
