Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/275927Utgivelsesdato
2003Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
SIRUS-rapport. 96 p. Statens institutt for rusmiddelforskning, 2003Sammendrag
Denne undersøkelsen har til hensikt åundersøke om ”kriteriene i dagensinntektssystem på en god nok måte ivaretar at kostnadene innen rus- ogpsykiatrisektoren varierer mellom kommunene.” Rapporten har trehoveddeler som tar for seg henholdsvis brukergruppens størrelse,kommunenes utgifter og til slutt enanalyse av hvilke kriterier som kanforklare variasjonen i utgifter og brukergrupper.Prosjektgruppen har undersøkt et stort datamateriale for å prøve åbeskrive variasjon i brukergruppenes størrelse mellom kommuner. Blantannet har man innhentet opplysningerom antall rusrelaterte diagnoser vedsomatiske sykehus og antall psykiatriske konsultasjoner/innleggelser forhver kommune. Disse variablene indikerer noe av variasjonen ibrukergruppenes størrelse mellom kommuner. Begge variablene viser entendens til at store kommuner – ogspesielt storbyene – har størrebrukergrupper enn andre kommuner. En noe klarere tendens fant man ide direkte kommunale utgiftene til rusarbeid der store kommuner (over40 000 innbyggere) hadde fem gangerstørre utgifter per innbygger ennsmå kommuner (under 5000 innbyggere). Selv om tendensen var klar, vardet også mange unntak der små kommuner hadde til dels meget storeutgifter per innbygger og store brukergrupper i forhold til folketallet.Med utgangspunkt i regnskapsdata fra KOSTRA-databasen harkommunenes utgifter til personer medrusproblemer og eller psykiskeproblemer blitt analysert. Denne rapporten beskriver utgiftene deskriptivteller slik de faktisk framkommer i regnskapene og ikke normativt ut i frabehovsanalyser. Lovverket pålegger kommunene ansvaret for fleretjenester der bruk av rusmidler troliger en av flere viktige årsaker tilomfanget av tjenestebehovet. Blantde viktigste direkte kommunaleutgiftene, er egenandeler ved behandling og kostnader knyttet direkte tilarbeid med rusmiddelmisbrukere (utekontakter med mer). Kommunene iNorge brukte til sammen over 500 millioner på dette arbeidet i 2001(netto) dvs. 112 kroner per innbygger. Det finnes ingen tilsvarendeoversikt i regnskapene over hvor mye kommunene brukte av egne midlerpå psykisk helsearbeid (dvs. i tillegg til midlene fra den statligeopptrappingsplanen), men det er grunn til å tro at bruken av egne midlerer beskjeden - både fordi kommunene ikke betaler egenandeler ved psykiatrisk behandling og fordi opptrappingsmidlene dekker mange av deutgiftene kommunene har.I tillegg til de direkte utgiftene til rus og psykiatri kommer indirekteutgifter der sosialhjelp og barnevern peker seg ut som ekstra viktige.Prosjektgruppen har samlet informasjon fra ulike brukerundersøkelser ogdet har også blitt lagt ved spørsmål ombrukergrupper og utgifter i en avSIRUS' egne spørreundersøkelser. Med utgangspunkt i disseundersøkelsene, kan man anta at rundt regnet 23% av sosialhjelpsutgiftenegår til personer med rusproblemer. Basert på disse anslagene, kan mananslå de totale kommunale rusutgiftene til minst 2,2 milliarder kroner (479kroner per innbygger). Dette er en relativt liten andel av de totalekommunale driftsutgiftene, men det er store variasjoner mellomkommunene.
Beskrivelse
-