Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene

Abstract

Denne undersøkelsen har til hensikt å undersøke om ”kriteriene i dagens inntektssystem på en god nok måte ivaretar at kostnadene innen rus- og psykiatrisektoren varierer mellom kommunene.” Rapporten har tre hoveddeler som tar for seg henholds vis brukergruppens størrelse, kommunenes utgifter og til slutt en analyse av hvilke kriterier som kan forklare variasjonen i utgifter og brukergrupper. Prosjektgruppen har undersøkt et st ort datamateriale for å prøve å beskrive variasjon i brukergruppene s størrelse mellom kommuner. Blant annet har man innhentet opplysninger om antall rusrelaterte diagnoser ved somatiske sykehus og antall psykiatriske konsultasjoner/innleggelser for hver kommune. Disse variablene indikerer noe av variasjonen i brukergruppenes størrelse mellom kommu ner. Begge variablene viser en tendens til at store kommuner – og spesielt storbyene – har større brukergrupper enn andre kommuner. En noe klarere tendens fant man i de direkte kommunale utgiftene til rusarbeid der store kommuner (over 40 000 innbyggere) hadde fem ganger større utgifter per innbygger enn små kommuner (under 5000 innbyggere). Selv om tendensen var klar, var det også mange unntak der små ko mmuner hadde til dels meget store utgifter per innbygger og store bruker grupper i forhold til folketallet. Med utgangspunkt i regnskapsdata fra KOSTRA-databasen har kommunenes utgifter til personer med rusproblemer og eller psykiske problemer blitt analysert. Denne rapp orten beskriver utgiftene deskriptivt eller slik de faktisk framkommer i regn skapene og ikke normativt ut i fra behovsanalyser. Lovverket pålegger kommunene ansvaret for flere tjenester der bruk av rusmidler trolig er en av flere viktige årsaker til omfanget av tjenestebehovet. Blant de viktigste direkte kommunale utgiftene, er egenandeler ved behand ling og kostnader knyttet direkte til arbeid med rusmiddelmisbrukere (utekontakter med mer). Kommunene i Norge brukte til sammen over 50 0 millioner på dette arbeidet i 2001 (netto) dvs. 112 kroner per innbygge r. Det finnes ingen tilsvarende oversikt i regnskapene over hvor m ye kommunene brukte av egne midler på psykisk helsearbeid (dvs. i tillegg til midlene fra den statlige opptrappingsplanen), men det er grunn t il å tro at bruken av egne midler er beskjeden - både fordi kommune ne ikke betaler egenandeler ved psykiatrisk behandling og fordi opptrappingsmidlene dekker mange av de utgiftene kommunene har. I tillegg til de direkte utgiftene t il rus og psykiatri kommer indirekte utgifter der sosialhjelp og barnever n peker seg ut som ekstra viktige. Prosjektgruppen har samlet informasjon fra ulike brukerundersøkelser og det har også blitt lagt ved spørsmål om brukergrupper og utgifter i en av SIRUS' egne spørreundersøkelser. Med utgangspunkt i disse undersøkelsene, kan man anta at rund t regnet 23% av sosialhjelpsutgiftene går til personer med rusproblemer. Ba sert på disse anslagene, kan man anslå de totale kommunale rusutgiften e til minst 2,2 milliarder kroner (479 kroner per innbygger). Dette er en relativt liten andel av de totale kommunale driftsutgiftene, men det er store variasjoner mellom kommunene.