Innføringen av røykfrie serveringssteder i Norge. Konsekvenser for omsetning,besøksfrekvens, trivsel og etterlevelse. Evalueringen av det offentlige tobakksforebyggende arbeidet i Norge 2003-2007 - rapport 7 fra HEMIL/SIRUS

Abstract

1.1 Bakgrunn Etter 16 års unntak fra § 6 i Lov om vern mot tobakksskader – den såkalte Røykeloven – ble røykfrihet innført på alle serveringssteder fra 1. juni 2004. Den tidligere forskriften om røykeforbudssoner i barer, puber, kafeer og restauranter, ble dermed avløst av et absolutt røykeforbud innendørs. Myndighetenes viktigste begrunnelse for å oppheve unntaket, var å sikre ansatte i serveringsbransjen den samme beskyttelse mot passiv røyking som andre arbeidstakere hadde hatt siden tobakksskadelovens § 6 ble iverksatt i 1988. Det ble videre vist til at serveringssteder, diskoteker og lignende var en viktig rekrutteringsarena for røyking blant ungdom. Det ble også lagt vekt på at mange personer med astma og allergier ikke kunne oppholde seg på serveringssteder pga. de plagene de ble påført av røykfull inneluft. Endelig ble det framhevet at forskriften med røykeforbudssoner var vanskelig å etterleve for bransjen. Ønsket om evaluering av lovendringen ble framsatt under behandlingen av saken i Stortingets Helse- og sosialkomité og gjentatt under den påfølgende Stortingsdebatten. Begrunnelsen var at lovendringen var kontroversiell, at det var tvil knyttet til de økonomiske konsekvensene for serveringsbransjen og usikkerhet forbundet med publikums etterlevelse og trivsel. Evalueringen skulle foreligge seinest etter tre år. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) fikk anbudet om å forestå evalueringen som et ledd i en bredere evaluering av det statlige tobakksforebyggende arbeidet i Norge.