dc.contributor.author | Melberg, Hans Olav | |
dc.contributor.author | Lauritzen, Grete Ostling | |
dc.contributor.author | Ravndal, Edle | |
dc.date.accessioned | 2015-01-29T13:08:44Z | |
dc.date.accessioned | 2015-02-11T19:23:59Z | |
dc.date.available | 2015-01-29T13:08:44Z | |
dc.date.available | 2015-02-11T19:23:59Z | |
dc.date.issued | 2003 | |
dc.identifier.citation | SIRUS-rapport. 166 p. Statens institutt for rusmiddelforskning, 2003 | |
dc.identifier.isbn | 82-7171-250-0 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/275974 | |
dc.description | - | |
dc.description.abstract | Hvert år bruker det offentlige betydelige ressurser på ulike tilbud til
rusmiddelmisbrukere, men det har vært gjort få sammenlignende studier
av nytten i forhold til kostnadene
i ulike behandlingstiltak. Det er med
andre ord et gap mellom de store pengesummene som brukes og den
begrensede kunnskapen man har. Formålet med "nytte-kostnad"
undersøkelsen og denne rapporten er derfor å bidra til et bedre
kunnskapsgrunnlag for de som skal ta beslutninger om behandling av
narkotikamisbrukere i Norge.
For å kunne sammenligne ulike be
handlingstiltak, samlet vi inn
informasjon fra 482 klienter i 20 ulike behandlingstiltak. Klientene ble
intervjuet tre ganger med ett års me
llomrom. Utvelgelsen av klientene
foregikk ved at alle klienter som kom til behandling i en viss tidsperiode
ble spurt om å være med i undersøkelsen. De fleste klientene ble intervjuet
for første gang i 1998/1999 da de bl
e tatt inn til behandling, bortsett fra
klientene i medikamentassistert rehabilitering (MAR) som ble rekruttert i
1999/2000. De forskjellige tiltakene bl
e valgt slik at de representerte ulike
behandlingsformer (døgnbehandling, poliklinisk behandling (PUT), MAR),
samtidig som de var innenfor en pr
aktisk geografisk rekkevidde for
oppfølging.
Oppfølgingsprosenten er meget god - 92% ved første oppfølging etter
rekrutteringsintervjuet og 88% etter andre. I tillegg til de som ikke ble
intervjuet ved noen av oppfølgingsund
ersøkelsene, enten fordi de var
døde eller fordi de ikke ble gjenfunn
et, var det også noen som fortsatt var
i behandling, noen som var i fengsel,
på sykehus eller i andre "kontrollerte
miljøer". Fordi vi ønsket å se hvor
dan det gikk med klientene etter
behandling, ble de som var i ulike "kontrollerte miljøer" ekskludert. Vi satt
da igjen med en gruppe på 356 klienter, som vi hadde informasjon om før
behandling, og som ikke var i
et "kontrollert miljø" ved ett av
oppfølgingsintervjuene Dersom vi ser på utvalget som helhet, viser tallene at klientene rapporterte
om en betydelig reduksjon i rusmi
ddelmisbruken etter behandling. I
gjennomsnitt gikk bruken av heroin
ned med 58% (fra 14 dager per
måned før behandling til 6 dager per måned ved oppfølgingen).
Tilsvarende gikk bruken av amfetami
n ned med 67% og antall dager med
bruk av cannabis gikk ned med 35%.
Avhengig av hvordan man måler, var
mellom 30 og 40% av klientene helt
rusfrie ved oppfølgingsintervjuene.
Ungdomstiltakene hadde den største andelen helt rusfrie ved
oppfølgingene (over 39%), så fulgte døgntiltakene (minst 26%), og
deretter PUT og MAR med henholdsvis 23% og 20% som hadde vært helt
uten bruk av rusmidler den siste
måneden før oppfølgingsintervjuet (i
hovedsak to år etter påbegynt behandling).
Klientene rapporterte også om en sterk reduksjon i antall dager med
kriminalitet; fra gjennomsnittlig 9
dager per måned før behandling til 3
etter behandling (en reduksjon på 66%). Den selvrapporterte endringen
bekreftes også av data innehentet fra strafferegisteret som viser at
klientene hadde et gjennomsnitt på 20 dager per år i fengsel i årene før
1998, mens gjennomsnittet sank til 7 da
ger i 2000. På andre indikatorer -
som antall dager med psykiske problemer
og antall dager i arbeid - var det
også en forbedring, selv om denne
ikke var så stor som for de andre
indikatorene.
Dersom vi ser på gruppen klienter
hvor vi har opplysninger ved begge
oppfølgingstidspunktene (182 klie
nter som hadde vært i et "ikke-
kontrollert miljø" i minst ett år), vise
r det seg at noen av de viktigste
endringene også var overraskende st
abile. For eksempel var reduksjonen i
bruken av heroin på 58% når man sammenligner bruken ved
rekrutteringsintervjuet og første oppfølgi
ngsintervju ett år etter. To år etter
rekrutteringsintervjuet var reduksjone
n fortsatt nesten like stor (56%) i
forhold til rekrutteringsintervjuet. | |
dc.description.abstract | Each year the Norwegian authoritie
s spend considerable sums of money
on different kinds of treatments for drug addiction. At the same time there
is little knowledge about the costs and
benefits of the various treatments.
The purpose of the project described in this report was to reduce the gap
between the large sums of money allo
cated to the sector and our limited
knowledge of the efficiency of the various treatments.
To compare different treatments for
drug addiction, the project followed
482 drug users who were recruited from
four major treatments: residential
treatment, psychiatric youth teams, m
ethadone assisted rehabilitation and
residential treatment for youths. The clients were interviewed three times.
Most clients were interviewed for the first time when they entered
treatment in 1998/1999. The main instrument used was the EuropASI,
but also the Hopkins Symptom Checklist, the Childhood Trauma
Questionnaire and the MCMI II were used. The clients in Methadone
Assisted Rehabilitation were recruited
later and their first interview was in
1999/2000. 8% of the clients dropped
out of the survey before the first
follow up interview one year after entering treatment, and 13% were not
located at the second follow up interview (two years after entering
treatment). Moreover, after exclud
ing clients who were in "controlled
environments" (jail, hospital, new residential treatment), we were left with
information on 356 clients. Most of the analysis is based on these clients.
The self-reported answers from th
e clients indicate a considerable
reduction in drug use one and two yea
rs after entering treatment. On
average the number of days with use
of heroin the last month before the
follow up was reduced by 58% (from 14
days before treatment to 6 days at
the follow up). The use of amphetamine was reduced by 68% and
cannabis by 35%. Depending on the
stringency of the criteria for abstinence between 30 and 40% of the group reported to be completely
abstinent the last 30 days before the follow up interview.
The clients also reported a significant reduction in the number of days
with involvement in illegal activities (f
rom 9 to 3 days the last 30 days, a
reduction of 66%), a reduction - although
smaller - in the number of days
with psychological problems and a small increase in the number of days
employed.
Among the 356 clients, there were 182 clients who were in "non-
controlled environments" at
both
follow up interviews. This group can be
used to assess whether the changes at the first follow up interview were
only temporary improvements. An analysis of the answers from these 182
clients reveals that the changes between the first and second follow up
were surprisingly stable. For instance, the reduction in heroin use at the
first follow up after one year was 58%
, while it was only slightly lower
(56%) at the second follow up
interview two years after entering
treatment. | |
dc.language.iso | nor | |
dc.relation.uri | http://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/sirusrap.4.03.pdf | |
dc.title | Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling | |
dc.title.alternative | Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad? | |
dc.type | Research report | |
dc.date.updated | 2015-01-29T13:08:44Z | |
dc.identifier.cristin | 1061731 | |