Om sentrale deler av norsk alkoholpolitikk
Original version
SIRUS-rapport. 48 p. Statens institutt for rusmiddelforskning, 2001Abstract
Denne rapporten tar opp de endringer som for tiden skjer i norskalkoholpolitikk og de ulike krefter som påvirker utviklingen, særlig ibruken av prisinstrumentet og restriksjoner på tilgjengeligheten. Denprøver også å beskrive noen mulige fremtids-scenarier basert påberegninger av effektene av ulike endringer i avgiftsnivået på alkohol.Kapittel 1 beskriver dagens alkoholpolitikk og hvordan denne oppfattesav befolkningen. Særlig er det lagt vekt på utviklingen det seneste 10-året. Grensehandelens betydning for norsk alkoholpolitikk er viet en deloppmerksomhet, fordiomfanget av grensehandelen påvirkerutviklingen av avgiftsnivået i Norge. Her kan det forventes betydeligeendringer i tiden framover, dels ved at Systembolagets butikker vil blilørdagsåpne fra 1. juli 2001, og dels ved at Sverige har måttet akseptereEUs innførselskvoter fra 1.1.2004, noe som antas å føre til redusertealkoholpriser i Sverige og dermed økt press på prisene i Norge.Kapittel 2 gir en beskrivelse av de norske alkoholavgiftene sett iinternasjonal sammenheng. Den viser at Norge og Islandhar de klarthøyeste avgiftene blant EU/EØS-landene. Ser vi imidlertid på prisenefratrukket avgiftene, dvs. det som går til produsent, grossist, distributørog detaljist, blir bildet noe annerledes. Det viser seg da at, med unntakav øl, er denne delen avalkoholprisene lavere i mange av de landenesom selger alkoholdrikker gjennom et detaljmonopol, enn i Danmark.I kapittel 2 har en også beskrevet avgiftsreduksjonen på mellom-produkter (sterkviner og lignende) fra 1.1.2000, og effektene av den.I kapittel 3 tas det sikte på å vise hvordan prisene påvirker forbruket avalkohol, og hvordan ulike pris-scenarier kan komme til å slå ut påforbruksnivået. Først beskrives utviklingen i alkoholforbruket i Norgegjennom de siste 20 år. Sammenlignet med nivået i1980 er detregistrerte alkoholforbruket ved inngangen til år 2000 litt lavere, mentar man også med det uregistrerte forbruket synes nedgangenubetydelig, og meget langt fra målsettingen om 25 prosent reduksjon.Den uregistrerte alkoholen stammer dels fra lovlige kilder-tax
Description
-