Fra monopol til konkurranse. Restaurantbransjen og alkoholleverandørene etter EØS-avtalen. SIRUS-rapport nr 4

Abstract

Rapporten tar opp tre aspekter knyttet til skjenkenæringen, og skjenkenæringens situasjon i siste halvdel av 1990 - tallet. Først gis en beskrivelse av hva som karakteriserer aktørene og næringen. Deretter diskuteres endringene i næringens forhold til alkoholgrossistene etter oppløsningen av grossistmonopolet. Til slutt drøftes utviklingen i alkoholgrossistenes markedsføring overfor skjenkenæringen, og de eventuelle effektene av slik markedsføring på konsumentenes situasjon. Utgangspunktet for rapporten er oppløsningen av grossistmonopolet for alkohol i 1996, og den påfølgende framveksten av private, konkurrerende alkoholgrossister. Skjenkenæringen, slik den framstår her, er en bransje preget av relativt stor utskiftning. Bortimot en femtedel av skjenkestedene har eksistert i mindre enn to år. Den består i stor grad av uavhengige småbedrifter, som kan skjenke alle typer alkohol. Omtrent 70 prosent av bransjen utgjøres av restauranter med matservering, men andelen puber og barer har vokst i siste halvdel av 1990 - tallet. Videre ligger omtrent en tredjedel av skjenkestedene i kommuner med mer enn 50.000 innbyggere, mens i overkant av halvparten ligger i kommuner med mer enn 20.000 innbyggere. De fleste skjenkesteder har få eller ingen problemer med overstadig berusede gjester. Det er også rela tivt uvanlig at gjestene blir tilbudt alkoholholdige drikkevarer til rabatterte priser, ca 85 prosent av restaurantene i denne undersøkelsen oppgir at de ikke har ”happy hour” eller lignende prisreduserende tiltak. Til gjengjeld har det vist seg at de som har slike tiltak, også oftere enn andre har problemer med berusede gjester. Før grossistmonopolet ble avviklet kunne restaurantene velge mellom å kjøpe alkohol fra vinmonopolbutikker, eller å bestille den fra Vinmonopolets lager. Det har vist seg at de fl este av de som under monopolperioden stort sett handlet fra vinmonopolbutikk, fortsatte me