| dc.description.abstract | Rapporten tar opp tre aspekter knyttet til skjenkenæringen, og
skjenkenæringens situasjon i siste halvdel av 1990
-
tallet. Først gis en
beskrivelse av hva som karakteriserer aktørene og næringen. Deretter
diskuteres endringene i næringens forhold til alkoholgrossistene etter
oppløsningen
av grossistmonopolet. Til slutt drøftes utviklingen i
alkoholgrossistenes markedsføring overfor skjenkenæringen, og de
eventuelle effektene av slik markedsføring på konsumentenes situasjon.
Utgangspunktet for rapporten er oppløsningen av grossistmonopolet
for
alkohol i 1996, og den påfølgende framveksten av private, konkurrerende
alkoholgrossister.
Skjenkenæringen, slik den framstår her, er en bransje preget av relativt stor
utskiftning. Bortimot en femtedel av skjenkestedene har eksistert i mindre
enn to
år. Den består i stor grad av uavhengige småbedrifter, som kan
skjenke alle typer alkohol. Omtrent 70 prosent av bransjen utgjøres av
restauranter med matservering, men andelen puber og barer har vokst i
siste halvdel av 1990
-
tallet. Videre ligger omtrent
en tredjedel av
skjenkestedene i kommuner med mer enn 50.000 innbyggere, mens i
overkant av halvparten ligger i kommuner med mer enn 20.000
innbyggere.
De fleste skjenkesteder har få eller ingen problemer med overstadig
berusede gjester. Det er også rela
tivt uvanlig at gjestene blir tilbudt
alkoholholdige drikkevarer til rabatterte priser, ca 85 prosent av
restaurantene i denne undersøkelsen oppgir at de ikke har ”happy hour”
eller lignende prisreduserende tiltak. Til gjengjeld har det vist seg at de
som
har slike tiltak, også oftere enn andre har problemer med berusede
gjester.
Før grossistmonopolet ble avviklet kunne restaurantene velge mellom å
kjøpe alkohol fra vinmonopolbutikker, eller å bestille den fra
Vinmonopolets lager. Det har vist seg at de fl
este av de som under
monopolperioden stort sett handlet fra vinmonopolbutikk, fortsatte me | |
