Heroin smoking and heroin using trends in Norway

Abstract

Background: Hard drug use has a variety of heavy personal, social and economic costs. Knowing the size of the hard drug use population, the types of drugs consumed and modes of consumption can help policy makers design better policies and facilitate decision making. Intravenous drug users constitute one subgroup of hard drug users. The aim of this article is to describe 1) how the prevalence of intravenous drug use is estimated in Norway and 2) how available data sources give insight about other types of hard drug use even though we can not estimate the true extent of such use. Some policy consequences are outlined. Methods/Materials: Overdose deaths and the mortality multiplier method were used to estimate the prevalence of intravenous drug users. Other materials were used to supply the picture of hard drug use in Norway. Results/Findings: The prevalence of intravenous drug users in Norway increased steadily from the early 1980s, peaked in 2001, decreased until 2003 and then stabilized. Heroin is the substance of choice of most hard drug users in Norway and injection is the preferred means of intake. Amphetamines are also injected or consumed in other ways, while heavy use of cocaine in the treatment population is low. The use of more than one substance is common. Conclusion: Preventing and reducing heroin injection is the main challenge facing Norwegian policy makers. Other drugs pose a problem as well. Wide availability of substitution treatment has a successful record of helping many former heroin users avoid heroin. The risk of relapsing remains high, however, and of dying after drop out or completion. Current knowledge of hard drug use is fragmented and improved monitoring of this high risk group should be prioritized.

Få mennesker i Norge bruker heroin, men blant disse har heroinrøyking økt i utbredelse etter 1990. 3 av 4 sprøytemisbrukere som debuterte på 2000-tallet begynte først med røyking, mens bare 1 av 6 gjorde det på 1970-tallet. Antallet heroinbrukere har trolig økt utover det estimerte antallet sprøytemisbrukere.

Det har vært lite fokus på heroinrøyking i Norge. Det er vesentlig mindre skadelig enn injisering av heroin, men kan øke faren for å rekruttere brukere til senere injeksjonsmisbruk.

Om studien I studien er det gått gjennom data fra tre ulike kilder: spørreundersøkelser blant ungdom fra 15-20 år og unge voksne fra 21-30 år og intervjuer med sprøytemisbrukere. Alle undersøkelsene er foretatt i Oslo siden nye trender i bruk av rusmidler gjerne starter her.

Bruk blant ungdom og unge voksne Det er ingen endring i ungdoms bruk av heroin siden 1990. Blant de få som har brukt heroin har 9 av 10 røyket stoffet, mens svært få bare har injisert det.

Det har vært en svak økning i heroinbruken blant unge voksne, fra 1,1 til 1,6 prosent siden 1998. Andelen som har røyket heroin har imidlertid økt fra 0,3 prosent i 1998 til 1,5 prosent i 2006, mens det har vært en nedgang i andelen som har injisert stoffet. De fleste av brukerne (54 prosent) har bare røyket heroin noen få ganger.

Økt debutalder for injisering Gjennomsnittlig debutalder for injisering av heroin har økt med 10 år, fra 15,5 på 1970-tallet til 25,6 på 2000-tallet. Gjennomsnittsalderen for røyking er lavere enn for injisering på 2000-tallet, noe som slett ikke var tilfellet tidligere.

Årsaker til økt heroinrøyking Det trolig mange grunner til økningen i heroinrøyking. Sterk nedgang i prisen på heroin gjør røyking økonomisk mulig. Fra 1990 har det vært en økning i såkalt rekreasjonsbruk av narkotika, og liberale holdninger er blitt mer utbredt. Innflytelsen fra utlandet der heroinrøyking har vært mer vanlig er nok også en årsak til økningen i Norge.